Hei elever,
Vanlig syrin er en busk som vokser vilt i naturen på Balkanhalvøya og som er plantet i hager over det meste av den tempererte delen av verden. Den dyrkes på grunn av den rikelige blomstringen med nydelig lukt i blomstene. I Norge er den svært vanlig i villahager, spesielt i litt eldre villaområder. Den forviller seg, spesielt i svaberglandskap langs kysten, og noen steder kan den oppføre seg aggressivt og presse ut stedegne arter.

Den hører til olivenfamilien (oljetrefamilien), som ellers har to ville arter i Norge: ask og liguster. Også oliventreet hører til denne familien.

Som resten av olivenfamilien har syrin motsatte blader (de sitter to og to tvers overfor hverandre på kvistene). Bladene er trekantete til hjerteformete, helrandete og ganske tykke og glatte.

Syrin har det som kalles firetallige radiærsymmetriske samkronete blomster. Det betyr at kronbladene er fire stykker, at de er sammenvokst til et rør, og at de er like av fasong. Blomsten har to pollenbærere (det er typisk for olivenfamilien). Frukta er en torommet kapsel. Blomstene er hos den ville syrinen (og de eldste hageformene) bleikt blåfiolette (det kalles syrinblå) eller hvite (albinoindivider), mens nyere hageformer kan ha mer rødfiolette fargetoner. Det finnes også hagevarianter med fylte blomster. I tillegg til den ekte syrinen finnes det også andre syrinarter, f.eks. ungarsk syrin og flere asiatiske arter. De har ofte mer langstrakte blader og rosa blomster med mer langstrakt, smalt kronrør.