Dette spørsmålet har vi hatt en gang før, så jeg klipper inn svaret her. Noen andre som har lyst til å svare mer?

Her er i alle fall en tekst til et universitetskurs i mikrobiologi om biologiske våpen, ligger på serveren til Washington State
University:
http://www.slic2.wsu.edu:82/hurlbert/micro101/pages/101biologicalweapons.html
Den har bl.a. en god beskrivelse av de viktigste bakterier og virus som egner seg som biologiske våpen. Mye av de mer
tekniske detaljene kan man hoppe over. Håper det går greit å lese engelsk.
JanW, botaniker

Du finner ei anna side som også ikke er så verst: http://cns.miis.edu/research/cbw/

Klaus

Jeg skulle helst hatt detaljer om prosessen

Når det gjelder militære/teknologiske detaljer rundt framstilling av biologiske våpen, så spørs det om du er kommet til rett forum. Vi har neppe så mye kompetanse på det - av forståelige grunner er det få norske biologer som deltar i slikt arbeid. Så her ser det for meg ut som du må lete etter opplysninger i mer militære kretser...

Problemet omkring prosess og produksjon er jo at opplysninger her er gradert dels av militære sikkerthetsgrunner, dels fordi potensielle terrorister o.l. ikke skal få tilgang på prosessene. Noe er jo imidlertid så vidt allmennt kjent at det kan opplyses om. Du finner kanskje noe på denne hjemmesida:

http://www.fas.org/nuke/intro/bw/production.htm

Våpen brukt i biologisk krigføring kan praktisk deles inn i:

Sjukdommer: Bakterier, f.eks. miltbrann (antrax) (Bacillus anthracis) og kolera (Vibrio comma). Virus, f.eks. kopper (lite trolig), rabies og ebola.
Biologiske giftstoffer: F.eks. botulismetoksin (Clostridium botulinum), ricin (fra oljeplante Ricinus communis), abrin (erteplanta Abrus precatorius), aflatoksin (muggsoppen gulmugg Aspergillus flavus), LSD.
Husdyrsjukdommer: Munn- og klauvsjuke (virus).
Plantesjukdommer på matplanter eller økonomisk viktige vekster: Diverse plantevirus, svartrust (en sopp Puccinia graminis), koloradobille (spiser opp potetavlinga), virulente stammer av potettørråte (Phytophthora infestans).

Poenget med biologiske våpen er at de er billige å produsere, og lett å få tak i råstoffer til produksjon. Derimot kan de være vanskelige å bruke i krigføring fordi de er vanskelige å distribuere, like lett kan angripe egen hær, og uforutsigbare i virkning. Derfor har da ikke disse våpnene vært brukt med "hell" i krigføring. Det er vel tvilsomt om de kan kalles masseødeleggelsesvåpen på lik linje med atomvåpen og giftgass og andre ikke-biologiske giftstoffer (uansett hvor mye myndighetene vil ha oss til å tro på dette). I hendene på terrorister kan de imidlertid utrette lokal skade, f.eks. miltbrannbrevene i USA, som drepte rundt 5 mennesker. Det verst tenkelige er jo om terrorister bruker smittsomme virussjukdommer som sprer seg fra person til person. Her kan ebola være en potensiell trussel, iallfall hvis det dreier seg om en sjølmordsterrorist som ikke er redd for å dø av ebola sjøl. Heldigvis er ebola både vanskelig å få tak i og sjukdommen "brenner" raskt ut før den får spredt seg langt (iallfall etter hva jeg har lest).

Klaus