Definisjon på parasitt


- Når jeg allikevel er i gang -tongue
Er bladspising og nektardrikking å regne for parasittisme?
Replies

I så fall må vel nesten alle planteetere regnes som parasitter. Jeg synes det blir litt søkt. En forutsetning for at en organisme skal kunne kalles parasitt, er vel at den lever på eller i en annen organisme, og at dette er en ulempe for vertsorganismen.

Nektar er vel egentlig en bestikkelse som plantene gir insekter for å få dem til å transportere pollen. Begge har altså glede av det, og da må det i så fall kalles mutualisme.

Problemet med disse begrepene er at de ikke har noen klare avgrensninger - som det meste annet i naturen.

Øyvind
Som Øyvind skriver, en parasitt lever på vertsorganismen og er til mer eller mindre ulempe. Noen parasitter lever hele livet på vertsorganismen, andre bare deler av livet (f.eks. larvestadiet, men ikke voksen [brems]; eller omvendt [lusfluer]).

Blodsugere som mygg, klegg, lopper og flått er vanskelig å karakterisere som egentlige parasitter siden de også lever store deler av livet ute. Lus, som lever mesteparten av livet på verten, blir derimot mer for parasitt å regne.

Nekroparasitter lever først av verten, dreper den etterhvert og lever til slutt av den døde verten. Honningsopp som angriper levende trær, men lever etterpå av det døde treet er en slik.

Parasittoider lever av verten og dreper den til slutt for å slippe ut (lever ikke av den døde verten). Snyltevepser er parasittoider.

Kommensalister er organismer som lever av en vert uten å påføre skade. Menneskets hårsekkmidd er en kommensalist, likeledes midder (foretiske midd) som i larvestadiet fraktes rundt av humler eller større biller.
Takksmile
- Finnes der en god samleterminologi på "pendle"-blodsugerne?
Har vi ikke nok navn på begreper allerede?wink
Greit for megwink
Pollen - og også søte frukter - er et godt eksempel på at vi kan bruke ordene på flere måter. Relasjonen mellom organismene har et solid element av mutualisme i seg, men ser en strengt på det trofiske, dvs. strømmen av organisk karbon og dermed energistrømmen, så er dette ikke annet enn predasjon.

Enda mer innfløkt er det hvis en tenker på gras som "ofrer" store deler av sin biomasse og får tilbake en konkurransefordel i forhold til andre planter som ikke takler det så godt. I en beitemark, eller i naturlig beita grasmark er beitingen (dyrenes predasjon på plantene) den direkte årsaken til at disse plantene (dette plantesamfunnet) i det hele tatt klarer å eksistere. Det samme gjelder slått i slåttemarker (som jo bare er beiting via en stedfortreder). Hadde det ikke vært for beitingen eller slåtten, så ville helt andre planter invadert og konkurrert beite- og engplantene ut. Skal man kalle dette mutualisme? Min løsning er at det aldri er enten eller. Et slikt begrepsapparat er aldri vanntett, kategoriene må alltid behandles med en viss porsjon kritisk vurdering. Jeg ville si at systemøkologisk er det predasjon (som også karbonparasittisme er predasjon), mens på et annet plan har det et sterkt islett av mutualisme.
For ikke å snakke om monokulturer av hvete, bygg, ris, mais osv. Her har plantene og menneskene gått inn i en slags "mutualisme" til stor fordel for begge parter. Tenk bare på hvordan vi har hjulpet hveten å erobre en halv verden!