Havplanter er litt upresist. Jeg kan gi en kortfattet oversikt:

Blomsterplanter: I Norge er det 2-3 arter ålegras, hvor vanlig ålegras (Zostera marina) er den vanligste. Ålegras dominerer i stille viker og poller, og tåler saltvann. I tillegg kommer 2 arter havgras, småhavgras (Ruppia miritima) og skruehavgras (Ruppia cirrhosa), som er tilpasset brakkvann.

Alger: Dette er organismer med evne til fotosyntese, men som i dag føres til ulike riker. Grønnalgene går fortsatt i planteriket, rødalgene i det røde riket som plasseres nær planteriket. De andre algene (brunalger, gullalger, kiselalger, øyealger, fureflagellater osv.) plasseres i andre riker - uten at jeg vil gå inn på dette.

Algene grupperes ofte etter et praktisk system:

1) Bentiske alger: Alger som er fastsittende på stein eller havbunn (ekte bentiske) eller vokser på andre alger (epifyttiske). Disse er gjerne flercellete og store. Mange grønnalger og praktisk talt alle brunalger og rødalger er bentiske.

2) Planktoniske alger: Alger som er frittflytende i vannmassene. Disse er oftest encellete og mikroskopiske. Resten av grønnalgene, praktisk talt alle kiselalgene og gullalgene (disse er mest i ferskvann) og alle fureflagellatene og øyealgene.

Det er mange ulike tilpasninger avhengig av hovordan plantene lever. Alle må kunne tåle saltvann og har anatomiske og fysiologiske mekanismer for å takle dette.

Blomsterplantene som er rotfesta, kan bare leve i stille vann, ellers rives plantene opp med rot.

De bentiske algene har gjerne sterke festeorgan og seige strukturer i celleveggen som gjør at de tåler kraftig sjø. Brunalger og rødalger inneholder dessuten ekstrapigmenter (brune, gule og røde) som gjør at de kan ta opp lysstråler som trenger dypt ned i vannet, dvs. blå lysstråler.

De planktoniske algene har ofte flageller som gjør at de kan svømme til de vannlagene hvor lyset er optimalt for fotosyntese. De er ofte forsynt med utvekster og "segl" som holder dem lengre flytende. De kan ha pigger, kiseskall eller cellulosepanser for å forhindre at de blir spist - eller de kan være giftige. Noen hevder at de lysblinkene fureflagellatene avgir når de blir forstyrret (morild) vil forvirre eller "blende" predatoren slik at den heller angriper andre arter.