Search in Topic
Replies
Det er slimsoppen sotstift (Stemonitis fusca). Den er vanlig på forsommeren. Det som ser ut som egg er plasmodiene, de brune avlange dannelsene er sporehusa med mørkebrune sporer (ser ut som støv).
Slimsoppene (Myxomycota, Myxomycetes) er verken dyr eller sopp, men kan med en god porson tilnærming sies å være stammora til både sopp og dyr. Eller rettere sagt, være i fjern slekt med de livsformene som engang mot slutten av prekambrium ga opphav til både dyr og sopper.
I "Botanisk og plantefysiologisk leksikon" skriver Halvor Aarnes: Slimsopp - Myxomycetes. Har haploide meiosporer som spirer til en haploid myxamøbe eller en haploid myxoflagellat med kort og lang flagell, former som kan gå over i hverandre. En myxamøbe kan lage mikrocyster under dårlige vekstforhold og tørke, men som kan lage myxamøber og flagellater hvis forholdene er gode. Kjønnet formering skjer hvis de nevnte formene fusjonerer og sammensmelter kjerner (plasmogami og karyogami) til diploidindivider. Mitotiske kjernedelinger gir et mangekjernet slimet plasmodium som kan bevege seg og lage fruktlegemer og et kapillitium kan delta med utkasting av sporer. Et plasmodium kan også danne et mangekjernet sklerotium, som ved gode vekstforhold på nytt kan omdannes til plasmodium.
Dessuten litt folketro: I gamle dager så folk på store slimsopper med sterk mistro, og de mest forunderlige forklaringer ble gitt på deres (oftest plutselige) herkomst. Djevelen, heksa eller de underjordiske hadde selvfølgelig en finger med i spillet, og det beste man kunne gjøre var å peise løs på trollskapen med en bjørkekvist. Sang man høgmessesalmen ved fastelaven samtidig var man sikker på å bli spart! (I følge ”Sannferdige skrøner” av Kittelsen og Skeibrok er denne salmen meget sterk.) Avkledd all overtro er slimsoppene fortsatt underlige skapninger som det forskes mye på. Kunnskapene om dem kan blant annet være nyttige i forståelsen av hvordan kreftceller oppfører seg.
Slimsoppene (Myxomycota, Myxomycetes) er verken dyr eller sopp, men kan med en god porson tilnærming sies å være stammora til både sopp og dyr. Eller rettere sagt, være i fjern slekt med de livsformene som engang mot slutten av prekambrium ga opphav til både dyr og sopper.
I "Botanisk og plantefysiologisk leksikon" skriver Halvor Aarnes: Slimsopp - Myxomycetes. Har haploide meiosporer som spirer til en haploid myxamøbe eller en haploid myxoflagellat med kort og lang flagell, former som kan gå over i hverandre. En myxamøbe kan lage mikrocyster under dårlige vekstforhold og tørke, men som kan lage myxamøber og flagellater hvis forholdene er gode. Kjønnet formering skjer hvis de nevnte formene fusjonerer og sammensmelter kjerner (plasmogami og karyogami) til diploidindivider. Mitotiske kjernedelinger gir et mangekjernet slimet plasmodium som kan bevege seg og lage fruktlegemer og et kapillitium kan delta med utkasting av sporer. Et plasmodium kan også danne et mangekjernet sklerotium, som ved gode vekstforhold på nytt kan omdannes til plasmodium.
Dessuten litt folketro: I gamle dager så folk på store slimsopper med sterk mistro, og de mest forunderlige forklaringer ble gitt på deres (oftest plutselige) herkomst. Djevelen, heksa eller de underjordiske hadde selvfølgelig en finger med i spillet, og det beste man kunne gjøre var å peise løs på trollskapen med en bjørkekvist. Sang man høgmessesalmen ved fastelaven samtidig var man sikker på å bli spart! (I følge ”Sannferdige skrøner” av Kittelsen og Skeibrok er denne salmen meget sterk.) Avkledd all overtro er slimsoppene fortsatt underlige skapninger som det forskes mye på. Kunnskapene om dem kan blant annet være nyttige i forståelsen av hvordan kreftceller oppfører seg.
Innendørs kultur av slimsopp går for det meste bra med den eksotiske arten Physarum polycephalum. De andre artene kan være vanskelige. Se her: http://www.educationalassistance.org/Physarum/PhysarumPlus.html
Email Member
Loading...
Send Private Message
Loading...
Send Topic
Loading...