Fant på nettet at det er en tresort som vokser i tropisk Afrika og som brukes til parkett, dører og båter. Kalles også for kambala, og som nyskåret likner det litt på eik. Det påvirkes av lyset og får raskt en mørkere brun-oransje tone som minner om teak. Tydelige årringer.

Dette fristet meg til å ta inn et lite innlegg jeg hadde i Blyttia om et tilsvarende emne. Håper Jan, redaktøren, tilgir:

Parkett til besvær

I tidsskriftet "Nytt fra Regnskogsfondet" nr. 1, 12. årg., 2004, sto et innlegg som er for alvorlig til at bare dem som leser dette tidsskriftet skal få glede av det. Med redaksjonens tillatelse har jeg fått lov til å sakse fritt.

Innlegget heter "Dekket rettssalen med tropisk parkett." Det står videre:

"Statsbygg og arkitektene Telje, Torp og Aasen la i fjor høst 1000 kvadratmeter bilingaparkett på Universitetet i Tromsø. Regnskogstømmeret er levert av et selskap som flere ganger er dømt for ulovlig hogst i Kongo Brazzaville.

I det nye teorifagbygget er det lagt bilingaparkett blant annet i et rom som juridisk fakultet skal benytte som rettssal for saker i miljørett [min uthevelse] – som stammer fra Kongo Brazzaville. Selv om både Statsbygg og arkitektene hevder de har undersøkt i forkant hvor tømmeret kommer fra, finnes det ikke noen uavhengig og anerkjent miljøsertifisering av bilingaen.

Studentstipendiat Jon Christian Nordrum reagerte umiddelbart da universitetet stolt proklamerte i Nordlys i november i fjor, at det nye bygget var dekket med regnskogsparkett."

Jon Christian Nordrum sa blant annet: " Det er et utrolig paradoks at man skal sitte og diskutere urfolksproblematikk med beina på en urfolksforbrytelse. I tillegg ønsker juridisk fakultet i Tromsø å ha en profil på urfolksrettigheter..." Han mente at arkitekten hadde sluppet billig unna.

"... Men arkitekt Are Telje ved Telje, Torp & Aasen i Oslo er ikke spesielt angrende:

- Vi har brukt bilinga tidligere uten slik fokusering. Det er et veldig vakkert gulv, og treslag som dette, mahogni og teak har helt spesielle egenskaper som gjør at de blir foretrukket...
… Det offentlige bør selv ta initiativ til et forbud hvis områdene tømmeret kommer fra er såpass kriserammet som man får inntrykk av ved å lese rapportene fra Regnskogsfondet, sier Telje. Han mener det må være entrepenøren, ikke arkitekten, som passer på at materialet som brukes er miljømessig akseptabelt."

Kampanjemedarbeider i Regnskogsfondet, Nils Herman Ranum uttalte: " Det er åpenbart sviktende rutiner i Statsbygg. Entrepenørene må instruere arkitekter og planleggere til å finne alternativer til tropisk trevirke. Parkettleverandøren, Bo Andrén, fortsetter salget av regnskogstømmer, selv om de er fullt klar over problemene dette medfører. Alle som vil unngå bruk av regnskogstømmer må være langt mer kritisk til leverandørens dokumentasjon..."

Den som til sjuende og sist har ansvaret for at bilingaparketten ble brukt er, i følge "Nytt fra Regnskogsfondet", seksjonssjef i Statsbygg, Kjell Jensen. Han "... mener det ikke er mulig for Statsbyggs rundt 50 prosjektledere å kjenne navnet på alle tropiske treslag.

Bilinga kunne vært fra Skåne for alt vi visste. Det eneste som hjelper er et absolutt forbud mot å bruke regnskogstre. Jeg har informert de andre prosjektlederne i Statsbygg om problemet, og vi tar kontakt med alle arkitekter for å påse at denne typen produkter ikke blir brukt... ... arkitektene må ta ansvaret, ettersom de i praksis bestemmer hvilket treslag som skal brukes. Samtidig påpeker prosjektlederen at statlige henstillinger om at det ikke bør brukes tropisk tømmer, ikke er nok. Et absolutt forbud må til for å hindre feil bruk..."

Noen faktiske opplysninger: bilinga Nauclea diderrichii Merrill tilhører rutefamilien (Rutaceae). Det vokser i Sentral-Afrika og regnes som truet. I løpet av 1990-åra ble 5500 000 km² tropisk skog helt ødelagt i Afrika. Over 45 % av skogen i Sentral-Afrika er klargjort til tømmerhogst.

Her er kokkelimonke på høyt plan, iblandet sektortenkning og en dæsj ansvarspulverisering. I dette korte innlegget har jeg identifisert følgende aktører: (1) Universitetet i Tromsø, (2) entrepenøren, Statsbygg, (3) arkitektfirmaet Telje, Torp & Aasen, (4) parkettleverandør Bo Andrén, og (5) et mystisk, navnløst (for å unngå rettsak, mon tro) selskap som gjentatte ganger er dømt for ulovlig hogst. – For å ta det siste først: Én av grunnene til at mafia og kriminalitet dessverre lønner seg og fortsatt eksisterer, er at de faktisk leverer varene! Hogst i regnskog blir mer og mer gjennomsyret av kriminalitet etter hvert som miljøkravene blir strengere. I tropiske land med vanligvis svak miljølovgivning må tilbud, kjøp og leveranser av regnskogstømmer overvåkes med all mulig skepsis. Det er derfor svært viktig at trevareleverandørene forlanger nøyaktig dokumentasjon av regnskogstømmer, og ikke minst unngår selskap som har begått ulovligheter.

Hvem som skylder på hvem, er interessant. I kjent stil skylder arkitekten på entrepenøren og entrepenøren på arkitekten. Den som bygget ble levert til og som burde ha hatt innsigelser, Universitetet i Tromsø, befinner seg derimot i opphøyd taushet… I rettferdighetens navn vil jeg påpeke at entrepenørens talsmann, Kjell Jensen, nettopp kommer med det eneste som vil virke – et absolutt forbud mot regnskogstømmer. Så får jeg håpe at han ikke tror at Skåne ligger i tropene...