Hei!

Både hos moser og hos karsporeplanter snylter sporofytten på gametofytten, men den videre skjebnen er ulik.

Hos mosene er det gametofytten (den vanlige grønne moseplanten) som er den varige generasjonen, mens sporofytten (kapsel + stilk) er en kortvarig "gjest" som gjør sine greier (sprer sporer) og så forsvinner. Det som menes med at den snylter på gametofytten er helt konkret: den vokser oppå gametofytten, driver lite eller ikke fotosyntese, har dårlig med vannopptak (ikke kontakt med bakken) og er avhengig av næringstilførsel fra gametofytten. Akkurat som et menneskefoster trenger tilførsel fra mora.

Hos karsporeplantene er det derimot sporofytten som er den varige generasjonen, og den vokser etter kort tid helt over og dreper gametofytten. Hos dem er det gametofytten som er et kortvarig stadium, som bare lever så lenge at den får utført befruktninga. Sporofytten snylter på gametofytten helt i starten, men veldig tidlig utvikler den egne røtter og er så selvhjulpen.

Årsaken til at sporofytten vokser på gametofytten og snylter på den, er at det hos både moser og karsporeplanter er sporene som er spredningsenheten og som etablerer planta på et nytt sted ved å spire på bakken og utvikle en gametofytt. Mens eggcellen hos begge grupper sitter i et arkegonium på gametofytten, og kommer ingen vei. Derfor vil den befrukta eggcellen også utvikles på gametofytten. Det er ikke noe spredningsstadium mellom gametofytt og sporofytt, og sporofytten etableres derfor ikke på et nytt sted, men på gametofytten.

Jeg forstår ikke helt i hvilken forstand den haploide fasen er mer sårbar enn den diploide - jeg vet ikke om det står noe mer kontekst rundt det utsagnet i boka enn det du siterte ("sårbar" er jo etganske ullent begrep i denne sammenhengen, kan bety mye rart). Det jeg kommer på, er to ting: for det første er alle genene i en haploid organisme helt direkte eksponert for seleksjon. En haploid organisme har bare ett kromosom av hvert slag og derfor bare ett allel av hvert gen. En haploid organisme har ikke heterozygote loci, resessive alleler kan dermed ikke "gjemmes bort", organismen kan ikke være bærer av en ikke-uttrykt egenskap. Derfor virker seleksjonen mye mer "nådeløst" på en haploid organisme enn på en diploid. For det andre kan det hende de mener resultatet av generasjonene, og ikke selve generasjonene: gametofytten produserer gameter som må finne sammen ved hjelp av vann for at det skal skje en befruktning, mens sporofytten produserer sporer som bare skal spres med vinden. Derfor går det sporofytten skal gjøre mye mer "på skinner". I livssyklus er det befruktningen som er den mest sårbare/vanskelige hendelsen, og den er det gametofytten som står for. I hvert fall kan det tenkes at det er det de mener.

Den siste setningen din ser ut til å avsløre en forståelsesfeil når det gjelder livssyklus. "...det bare trengs en spore for å spire til en gamet" er helt feil. Sporer spirer ikke til gameter, men til en gametofytt. Sjekk tegningen av livssyklus igjen! Resonnementet med skadelige mutasjoner forstår jeg ikke, for meg ser dette ut til å være et villspor.

Ja du har helt rett, jeg vet jo egentlig at en spore spirer til en gametofytt og ikke til en gamet.

I boken min står det at den haploide fasen er mer sårbar (det er ordet som brukes), fordi skadelige mutasjoner kan bli videreført og vil lettere komme til utrykk. Grunnen til at jeg reagerte på det som stod, var at det samtidig stod at en fordel ved denne fasen, var at den kunne utrenske eventuelle skadelige genvarianter, noe som virket selvmotsigende. Men har fortstått det nå tror jeg, dersom en gamet har dårlige gener vil den ikke kunne vokse opp og derfor utrenskes dette genet.

Tusen takk for hjelpen, det var veldig oppklarende!