hvilken tre er best til å ta opp co2, og er...


Hvilken norsk tre samler mest CO2 best per kubikk? Og er det sant at Gran er veldig bra, eller skyldes det vekst? Gran har jo en form , som tar mye sol lys opp, pga. form, men
Replies

For å svare på ditt spørsmål på en enkel måte, tror jeg vi kan si som en tommelfingerregel, "desto høyere tetthet, desto høyere innhold av karbon pr. m3. Så i Norge blir da eik på toppen av den skalaen.

Men dette vil ta fryktelig lang tid å binde dette karbonet. Så hvis du drar inn pr. tidsennhet også, mener å huske jeg at arter i vierslekta Salix er best. Altså (kg C)/(m3*år). Og jeg skulle tro, at det teller mest. smile

mvh Alf Marius

Det er 10 typer mennesker: De som forstår det binære, og de som ikke gjør det. wink
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av amdb73

For å svare på ditt spørsmål på en enkel måte, tror jeg vi kan si som en tommelfingerregel, "desto høyere tetthet, desto høyere innhold av karbon pr. m3. Så i Norge blir da eik på toppen av den skalaen.

Men dette vil ta fryktelig lang tid å binde dette karbonet. Så hvis du drar inn pr. tidsennhet også, mener å huske jeg at arter i vierslekta Salix er best. Altså (kg C)/(m3*år). Og jeg skulle tro, at det teller mest. smile Det er 10 typer mennesker: De som forstår det binære, og de som ikke gjør det. wink


mvh Alf Marius
Takk, ja jeg tenkte meg, det her: "desto høyere tetthet, desto høyere innhold av karbon pr. m. Men det var en diskusjon , noen som påstod at gran var så god til å binde bedre, men hørtes rart ut, synes jeg...
I diskusjonen om CO2-binding er det eit poeng å finne ut kva som held CO2 ute av kretslaupet mest varig. Då er ikkje svaret gran.

Skog er bra når det gjeld CO2-binding, men då tenkjer ein på noko anna enn stokken. Stokken, rota og greinane står for mindre enn 30% av opptaket av CO2, skogbotnen i form av lyng og myr tar opp over 70%. Når stokken blir hogd så blir ein del bruka til papir, ein del til flis og ein del til plank. Gjennomsnitleg er stokken "fordampa" til CO2 igjen i løpet av 2,1 år. Viss myra og lyngen ikkje blir skamfare i hogsten, så vil dei framleis vere i samlemodus. Det er ganske lett å forstå. Viss ein tenkjer etter kva som var her rett etter siste istid, og så ser på kva vi har av jordsmonn som er danna etter den tid, ser ein at det samlar seg opp karbonhaldig materiale i form av jordsmonn.

Desse spørsmåla om CO2 har ein lei tendens til å bli stilt slik at svaret skal bli gran. Men viss det er kloden sitt velvære det er tale om, så er det naturskogen som får stelle seg sjølv som ganske sikkert er den beste CO2-samlaren. Naturskogen er ein blanding av ulike treslag i ulike aldrar.
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av Øystein F

I diskusjonen om CO2-binding er det eit poeng å finne ut kva som held CO2 ute av kretslaupet mest varig. Då er ikkje svaret gran.

Skog er bra når det gjeld CO2-binding, men då tenkjer ein på noko anna enn stokken. Stokken, rota og greinane står for mindre enn 30% av opptaket av CO2, skogbotnen i form av lyng og myr tar opp over 70%. Når stokken blir hogd så blir ein del bruka til papir, ein del til flis og ein del til plank. Gjennomsnitleg er stokken "fordampa" til CO2 igjen i løpet av 2,1 år. Viss myra og lyngen ikkje blir skamfare i hogsten, så vil dei framleis vere i samlemodus. Det er ganske lett å forstå. Viss ein tenkjer etter kva som var her rett etter siste istid, og så ser på kva vi har av jordsmonn som er danna etter den tid, ser ein at det samlar seg opp karbonhaldig materiale i form av jordsmonn.

Desse spørsmåla om CO2 har ein lei tendens til å bli stilt slik at svaret skal bli gran. Men viss det er kloden sitt velvære det er tale om, så er det naturskogen som får stelle seg sjølv som ganske sikkert er den beste CO2-samlaren. Naturskogen er ein blanding av ulike treslag i ulike aldrar.


Ja, forstår poenget! Men om perma frost eller tørke osv bli borte, vil jo metan osv bli frigjitt, så... Spørsmålet kom etter en diskusjon, der en påstod co2 ble fortest bind opp i levende virke av gran. Noe jeg synes høres rart ut. Men viss vi holder oss fortsatt til tre slag og tenker i tilegg kortsiktig (levetid til tre). Hvilken tre sort binder mest cco2 på kortest tid i Norge?
Når en dyrker energiskog, så er pil mye brukt, se:
http://sv.wikipedia.org/wiki/Energiskog
Det handler om rask vekst.

Om målet er å ta karbon ut av sirkulasjon, kan det vel være at holdbarhet er viktigere enn vekst. Lang holdbarhet kommer ofte sammen med langsom vekst. I så fall tror jeg malmen (harpiksfylt) furu er en god kandidat. Vi har bygninger av furutømmer som er nær 1 000 år gammelt...

At grana går igjen, henger vel delvis sammen med at det er det vi dyrker her i landet. Og noen ber for sin syke morevil

AA
Enig med Limnoan. Jeg ser mange vikarierende motiv for "klimaskog", altså plant mer gran. Er redd for at vi får en ny runde med argument for granplanting i strøk hvor grana ikke er naturlig. Gamle professor Knut Fægri spyttet foraktelig ut uttrykket "pøbelgRan" (med skarre-r) når det gjaldt dette "foRtvilede tRe som ikke haR noget å gjøRe i vestlandsnatuRen, samt en masse uvedkommende tRær som leRk og sitkagRan!"
Enig med Dere der. Er ikke lenge siden skogbruken ble oppfordret til "høgg snautt og plant gran". Ja, malmfuru må jo være genialt. Den er det mye av hjemme. Og dem er ekstrem gamle. Desverre (for flere ting, bl.a. lappmeis osv)., er det en økt hogst i desse områdene.

Når det gjeld innvandring av gran, så er vel den omdiskutert. Selv om jeg er enig i å plante den på nye steder er h... dumt.

Skulle kanskje begynt 2 nye tråder, men det slår meg 2 nye spørsmål;
Hjemme har gruvdrift og sæter drift vert omfattende(nei, jeg er ikke fra Røros, men ikke så langt unna). Nå ser mann det som noen kaller gjenngroing, men jeg lurer av og til om det også kan være snakk om mer naturlig utvikling der oppe. Tenk hvor mye skog som ble brukt som brensel på sætre, brunost osv, gruvdrift før og ikke minst til kull. Ja, det har riktig nok blitt mindre geit, men når elgen beiter i januar /februar på rundt 900/1000m.o.h., så er vel det en nisje overlapp.
Og ser mann på fjellet finner mann jo eldre furuer, noen stammer naturligvis fra varmere tider, men..

En annen tin, er at jeg er skeptisk til hogst i områder der bl.a. lappmeisen er. Hvorfor få verneskog og fragmentering på gå på denne måten? Er det jeg som mangler kunnskap og er dum, eller er noe feil i forvaltning?
Hva som er best vil selvsagt avhenge av mange forhold. Du kan ikke dyrke Salix med særlig godt resultat på skrinne bergrabber.

Monokulturer, enten det er gran eller noe annet, vil neppe være bedre enn et sammensatt plantesamfunn i lengden heller siden monokulturer vil være mer utsatt for skader og sykdommer som kan gi store ødeleggelser.


hotr
 

© 2000-2019 BIO

powered by : Snitz Forums MVC © 2000-2019
Forum ver: 1.1.6.5