Jeg har lest at i fjor rett før nyttår ble 43 arter av karplanter fredet og jeg lurer på

1)Hvorfor finner jeg ikke misteltein og blåveis på denne lista
SVAR: Fordi misteltein ble fredet allerede i 1956 og altså ikke hører til de "nye". Av andre fredete planter som ikke står på lista finner vi sibirstjerne, masimjelt og purpurkarse. Disse tre ble fredet i begynnelsen av 1980-tallet. - Når det gjelder blåveis, er denne bare fredet i naturreservat og landskapsvernområder og på steder underlagt generell plantefredning - ikke ellers. At derimot kommuner, skoler, vel-foreninger, turlag, DNT osv. anmoder om å ikke plukke blåveis, er en annen sak og svært bra. Å ta blåveis med rot på annenmanns eiendom er forresten forbudt og hjemlet i straffeloven - dette gjelder faktisk alle planter med rot.

2) Hva er det som gjør at en art blir fredet?
SVAR: Tja - svært mye forskjellig. Opptreden på rødlista kvalifiserer ikke direkte til fredning. Opptreden på Bern-konvensjonens liste sees nok på som viktigere av MD og DN, sjøl om ikke alle plantene på Bern-konvensjonens liste er fredet. Ett slikt eksempel er drakehode. Karismatiske planter som både står på rødlista og Bern-konvensjonens liste, er gode kandidater for fredning.

3)Hvor mange arter var fredet før den siste fredningen i 2001.
SVAR: Fire planter: misteltein, sibirstjerne, masimjelt, purpurkarse + ei liste over orkidéer som DN midlertidig fredet (disse er nå fredet). Litt usikker på dyr: Apollosommerfugl og mnemosynesommerfugl ble fredet midt på 80-tallet. Alt ikke-jaktbart vilt (amfibier, krypdyr, fugl og pattedyr) er fredet. Jaktbart vilt (etter ei fastsatt liste) er fredet utenom jakttida. Rovdyr er prinsipielt fredet, men kan jaktes dersom de opptrer som skadedyr. Når det gjelder ulv, er det mye usikkerhet i det hele. Ærfugl har vært fredet svært lenge. På Svalbard er alt dyreliv i prinsippet fredet (hvalross, isbjørn osv.). Av marine pattedyr er det kvotebestemmelse på vågehval, mens andre hvalarter er fredet. Hvordan det er med sel, vet jeg ikke.

Vennlig hilsen

Klaus


Klaus Høiland
Avdeling for botanikk og plantefysiologi
Biologisk institutt
P.b. 1045 Blindern
N-0316 Oslo