Frank,

Jo det stemmer at alle disse - med mulig unntak av kålrot som kanskje tilhører en nærstående art - stammer fra samme art, villkål. Pussig er at villkål er ei relativt sjelden strandplante sørover i Europa. Kål, i likhet med hund, har vært usedvanlig plastisk mht. genetisk variasjon. Om alle planter har et like plastisk genom, er uvisst. Noen har det sikkert, andre har det ikke. Det er også en mulighet for at de fleste planter har vært prøvd, men bare de som er næringsrike nok og genetisk plastiske nok har latt seg kultivere videre. Andre plastiske planter er jo potet og eple, som det også fins mange sorter av. Med kornslagene er det litt annerledes. Her er annet genetisk materiale blitt krysset inn, ved at to nærstående arter har hybridisert og så er kromosomtallet etterpå blitt fordoblet, og vi har i praksis fått en ny art. Hvete er oppstått slik, mulig også mais og andre mye brukte kornslag.

Klaus

For at en plante skal være verdt å kultivere videre bør den vel være næringsrik allerede i utgangspunktet. Allikevel finnes det trolig flere grønnsaker og frukter som ikke er så næringsrike for øyeblikket, men som kan bli det etter noen generasjoner.
Vet ikke hvor sunn villkål er, men det sies jo at broccoli er en av verdens sunneste grønnsaker, et reslutat av menneskenes avling på planten.
Dessverre er det sikkert ikke godt å vite på forhånd hvilke muligheter en plante innebærer, og hvem gidder vel i dag å dyrke planter som det tidligere tok flere århundrer å frembringe en kultivert utgave av?
På tross av dette finnes det mange tusen planter rundt om i verden som fremdeles ikke har vært gjenstand for egentlig dyrking, selv om de godt kan egne seg til dette.

Om mais, er det riktig at den er den eneste gressveksten med en kompakt stengel?

Frank,

Du har rett i at ei plante i utgangspunktet må være spiselig og næringsrik. Akkurat det er villkål, slik at vi må regne med at bladene ble spist, før planta ble tatt inn i kultur. Siden er mer næringsrike og høytytende planter blitt avlet fram. Dessverre står næringsrikdom og ytelse ikke alltid i forhold til hverandre.

Du har rett i at fins drøssevis med planter som er næringsrike, men ikke tatt inn i kultur. Særlig gjelder dette i tropene, hvor en del stammefolk fortsatt praktiserer naturalhusholdning ved at ville planter eller deres frukter, røtter, blad osv. sankes.

Nei, det fins flere gras med kompakte stengler, f.eks. sukkerrør.

Klaus

Takker for hjelpen.
Jeg spurte fordi det iblant blir påpekt hvor sårbar den menneskelige sivilisasjon er på grunn av dens tendenser til monokulturer. Ved litt flere arter å velge mellom hadde vi hatt en litt bedre buffersone hvis en eller annen ulykke skulle ramme avlinger verden over. Alle vet hvordan det gikk med irene da potetene deres ble rammet av råte.