Hvor blir CO2'en av?


Folk sier at man må plante trær pga den globale oppvarmingen. Trærne tar opp CO2'en fra lufta og man burde helst bruke trevirke til noe, så CO2'en blir lagret i treverket. Men hvis et tre i skogen råtner opp, går CO2'en ut i atmosfæren igjen. Hvor forsvinner CO2'en av hen? Vet jo at den forsvinner på samme måte som har skjedd med fossilt brennstoff, hvor planter osv har lagt seg på sjøbunnen og fått sand og slike ting Ove seg så det blir lagret langt under havet. Men når treet råtner, går CO2'et ned i bakken til evig tid? Vet jo at bakken i skoger kan holde CO2 godt, men kan det "synke ned i bakken i skogen over millioner av år?
Hvis ikke, kan den forsvinne på andre måter? Og går det ikke veldig sakte hvis alt skal forsvinne ned i havet over millioner av år? Hvordan skal vi bli kvitt all CO2'en så fort som mulig, når vi slipper ut så lite CO2 som er bærekraftig?
Det ble kanskje et litt "hultetibulter" spørsmål :P
Replies

"Folk sier at man må plante trær pga den globale oppvarmingen. Trærne tar opp CO2'en fra lufta og man burde helst bruke trevirke til noe, så CO2'en blir lagret i treverket."

Svar: Ja, man bør plante trær og man bør la skogene stå. Man bør også bruke som du er inne på skogen til nytteting, f eks byggematerialer. Karbonet blir altså lagret i treverket (som karbohydrater, proteiner, vedstoff mm.). Treet lagrer altså ikke karbondioksid, men andre forbindelser med karbon. Å brenne det, lage andre drivstoffer, eller papir og andre fibertyper som etter bruk går til forbrenning gir ubønnhørlig mer karbondioksid.


"Men hvis et tre i skogen råtner opp, går CO2'en ut i atmosfæren igjen. Hvor forsvinner CO2'en av hen?"

Svar: Ved råtning går mye av materialene ut som karbondioksid, det er riktig, men skogen bygger samtidig opp et større lager av levende ved, død ved, jordsmonn, gir rom for mange andre arter, beitende dyr osv. Et komplisert økosystem inneholder mye biomasse i lager og et jordsmonn i stort lager (humus, svartjord, brunjord, torv osv), pluss ved som nedbryting ligger lenge i et lager og bidrar etterhvert til et tykkere jordsmonn (som også inneholder karbon). Videre om mye ved og torv havner på hverandre med dårlig tilgang på oksygen kan veden også forkulles ved dehydratisering og dehydrogenering. Det blir kull, altså også et karbonlager. Altså kan dette bidra til fremtidig mulig økte CO2 utslipp, men senker dagens tilførsel til atmosfæren, noe som er det akutt viktige.


"Vet jo at den forsvinner på samme måte som har skjedd med fossilt brennstoff, hvor planter osv har lagt seg på sjøbunnen og fått sand og slike ting Ove seg så det blir lagret langt under havet."

Svar: Forsvinner gjør det jo ikke, men mye har blitt løst i havet over tid (CO2 er en syre og derfor noe løselig i vann). Veldig mye har i lang tid gått ned i havet og har gått til fotosyntese i havet og til bunnfelling av tungtløselige salter, hovedsaklig kalksteiner som kalsiumkarbonat CaCO3, og dolomitt med MgCO3 fordi disse er å regne som uløselige. Derfor fins det mye kalksteiner der det har vært særlig produktive havområder, særlig også fordi mye kalk er blitt felt ut fra kalkskall og skjelettdeler fra dyr. Karbonater i bergartene er altså direkte lagre av CO2.

Nå er man redd for at denne prosessen er i ferd med å snu fordi alle de sure avgassene (bl a CO2 SO2 SO3 NOx m fl) gjør havet surere (pHen går ned) og dermed begynner havvannet å løse opp kalksteiner og liknende forbindelser igjen og kanskje sende mer CO2tilbake til atmosfæren enn den tar opp.

Selvfølgelig er det også mye dyr og planter som sedimenteres ned raskt på havbunnen og fører til å olje og gassdannelse. Sedimentene blir tette under trykk og der er ikke nok oksygen til at nedbryting kan gjøre alt til CO2, men noe karbondioksid blir også dannet, og dette karbondioksidet blir lagret der nede i lagene sammen med gass og jordolje. På Melkøya blir slik CO2 sendt tilbake ned i geologiske lag (porøse bergarter) på havbunnen.


"Men når treet råtner, går CO2'et ned i bakken til evig tid?"

Svar: Nei, veldig mye går rett opp som CO2 fra bakterier sopp og alle de andre organismene og prosessene som hjelper til med nedbryting. Celleånding og gjæringsprosser er viktige bidragsytere.

"Vet jo at bakken i skoger kan holde CO2 godt, men kan det "synke ned i bakken i skogen over millioner av år?"

Svar: Nei bakken holder i liten grad på CO2 ,om det ikke er tette bergarter da, eller at det karbonater og høy pH i jordsmonnet/bakken, og at regnvann drar med seg CO2 og karbonater som felles ut i berg og huler lenger ned.

"Hvis ikke, kan den forsvinne på andre måter? Og går det ikke veldig sakte hvis alt skal forsvinne ned i havet over millioner av år?"

Svar: Nei, egentlig kan den ikke forsvinne av seg selv på andre måter, om havet er så forsuret som man tror. Og ja det går sakte, det katastrofale er jo at vi har brent så mye fossile brensler på kort tid og ødelegger fort økosystemer som kan virke mot.

Vi må altså hjelpe til, feks ved å: 1) produsere og slippe ut mindre CO2 2) lagre CO2 der det er mulig (. feks i bergarter) 3) Ved elektrolyse (sic!) forhøye pH i havet slik at man øker utfellingen av karbonater. Noen mener at de har regnet ut at 600 større elektrolyseanlegg kunne snu utviklingen.

"Hvordan skal vi bli kvitt all CO2'en så fort som mulig, når vi slipper ut så lite CO2 som er bærekraftig?"

Svar: Se foran, men vi må altså først og fremst bruke mindre energi, og særlig energi som er forbundet med CO2-utslipp. Og om den er såkalt bærekraftig er det fremdeles CO2 med drivhuseffekt.
Takker for svar!
Ser nå på svaret ditt at jeg skrev som en ungdomskoleelev, men vi forsto hverandre.
Men en økologisk bonde biologiklassen våres var hos, fortalte at jo mer humus jorden inneholdt, jo bedre kunne den holde på CO2?
Både ja og tja, jo fuktigere jorda er så holder den vel på noe, fordi det som nevnt er vannløselig og kan danne karbonat. Jo mer kalsiumioner og magnesiumioner eventuelt og at jorda er basisk med mye hydroksid (OH-), jo mer kan den felle ut som karbonater (CO32-). Men CO2 er ikke en del av humusen.

Men humusstoffer er i prinsippet sure (og de er jo karbonlager i seg selv, humus er hovedsaklig delvis nedbrutt lignin - vedstoff) og jo surere de er vil de jo bidra til karbonsyrelikevektene går mot frigivelse av CO2, men har de allikevel høyere pH og mange viktige metall og fosfationer, så kan de også til en viss grad bidra til å lagre karbonationer, og er det høy pH så kan det også være fordi der er mye kalsium og magnesium og dermed bidra å holde på karbonationene på plass til neste vekstsesong.

Men jordkjemi er ganske komplisert og jordkolloidene er av mange typer, så jeg tar gjerne forbehold om at der kan være overaskende virkninger. Jordkolloidene rolle er først og fremst å holde jorda fuktig og holde på verdifulle mineraler og ioner, noen nevnt her. De er også følsomme for forsuring og utvasking. Ved mye sur nedbør er det blandt andre de verdifulle kalium, kalsium, magnesium, fosfat og hydrogenkarbonat/karbonat som utvaskes. Til slutt sitter man igjen med fattigere matjord eventuelt helt mineralisert mot lite for planter utnyttbare mineraler.
Humus er et lager av karbon, og ved at den ikke brytes ned, binder den karbon. Om humus binder CO2, vet jeg ikke.

Det som er sikkert, er at nedbryting av humus produserer CO2. Slikt går inn i regnskapet for eksempel i forbindelse med hogst og dyrking. Hvis slike tiltak fører til tap av humus, gir det et tilskudd av CO2, som er vanskelig å regne på.

Forvitring av silikatmineraler kan gi "fersk" Ca og Mg til systemet, og bidra til å binde CO2. Dette er langsomme prosesser.

Karbonater, som inngår i levende organismer, i skall og slikt, er følsomt for pH og CO2konsentrasjon. Nå er det fare for at forholdene er slik at kalkskall blir vanskelig å danne. Eller at de løses opp før de blir begravd og går ut av kretsløpet. Mye av vår tids kalkstein er dannet ved biologisk aktivitet i tidligere tider.

AA