Replies

  • <<
  • <
  • 1
  • 2
  • of 2 pages
står helt fast nå jeg.. blir alger produsenter? og strandsneglen konsument då?
men går det ann å sette inn marebek og messinglav blant noen av disse eller blir dette noe helt annet? har prøvd å lese gjennom bøkene mine, og på internett. men føler jeg ikke finner noe som klarer å forklare meg hvor jeg plasserer de.
Jaaa, alger er produsenter! Jeg tror det er her hovedproblemet ditt ligger her. Det er her du må sette inn støtet. Produsenter, konsumenter og nedbrytere er ikke bare noen klistrelapper man setter på arter. Dette er et av de aller viktigste punktene i biologien, det har å gjøre med hvordan hele biosfæren fungerer.

Så her er det viktige pointet: Livet på jorda består av organisk stoff. Alle levende organismer trenger organisk stoff for å kunne vokse og utvikle seg. Organisk stoff er reduserte karbonforbindelser. De fins ikke i det ikke-levende miljøet på jorda. De må skapes. Og her er kjernen i det hele: Det er bare noen av de levende organismene som kan skape organisk stoff, alle de andre er avhengig av å finne det og spise det. De som kan skape det, og som dermed ikke trenger å spise, kalles autotrofe organismer, eller produsenter. Det er de som har klorofyll og driver med fotosyntese. Og ingen andre. Livet på jorda kan derfor deles i to helt grunnleggende deler: de som har fotosyntese, og de som ikke har fotosyntese. Det er en egenskap en må venne seg til å legge merke til. Straks du hører om en art, eller ser noe i naturen, må det første spørsmålet som melder seg i hodet være: har den fotosyntese eller ikke?

OK, de som har fotosyntese, er: planter, alger, og enkelte bakterier (bla. cyanobakterier). De er autotrofe, de er produsenter.
De som ikke har fotosyntese er: dyr, sopp, de fleste bakterier, og en mengde ulike encellete organismegrupper som ikke tradisjonelt kalles alger. De er heterotrofe. De heterotrofe organismene må alle sammen skaffe seg mat. De kan skaffe seg mat på ulike måter. Noen er konsumenter (spiser andre organismer), noen er parasitter (snylter på andre organismer), noen er symbionter eller mutualister (lever i gjensidig nytteforhold med andre organismer), noen er nedbrytere (lever av døde organismer). OK? Videre kan vi dele inn konsumentene. De som lever direkte av produsenter kalles primærkonsumenter. De som lever av andre konsumenter kalles sekundær- (og tertiær- osv.) konsumenter, avhengig av hvor mange ledd det er mellom dem og produsentene i næringskjeden.

Algene er altså produsenter. Pr. definisjon. Siden de har klorofyll og fotosyntese.
Og strandsneglen - den er et dyr, ikke sant? Altså er den heterotrof, det vet vi da. Men hva slags heterotrof? Jo, siden vi vet at den lever av alger, så gir svaret seg selv: den som lever av produsenter, er primærkonsument. Stemmer?

Holder du fokus på dette med produksjon, klorofyll og fotosyntese, så vil det meste annet gi seg selv. Da går det an å resonnere seg fram til det.

Marebek og messinglav er litt mer sært. Det er lav. Lav driver med fotosyntese, altså er de produsenter. Men ser vi litt nøyere på det, så er lav ikke én organisme, men to (du husker det, gjør du ikke?). Lav er en sopp (altså en heterotrof organisme) som lever i tett symbiose med en produsent (autotrof organisme). Innimellom sopptrådene (hyfene) som laven består av, sitter det encellete alge- eller cyanobakterieceller. Så altså, selv om man kan kalle laven sett under ett for produsent, så kan man også se mer detaljert på den og si at den er en heterotrof organisme som lever i et mutualistisk forhold med en produsent. Du følger den?
okey, da føler jeg med på sneglen;)

så var det bare å klare å sette seg inn i laven. det er en alge og sopp som lever i symbiose sant? nå har jeg delt opp klippestranden i grønn- og brunalger, vi fant ikke rødalger. og det er vel med disse jeg må flette dette inn da siden de ligger over disse algene?
blir vel kanskje mer rett enn å plassere de med dyrene vi fant i fjæra?

ble litt forvirret av det siste du skrev, har lest naturfag i to dager nå.. så nå går alt rundt oppi toppen her.
Hm ikke helt sikker at jeg skjønte deg. Ikke helt sikker på hva du mener med "å flette inn" eller "å plassere".
Dere fant brunalger og grønnalger, men ikke rødalger - det er forståelig, fordi rødalger gjerne vokser en del dypere ned i sjøen.

Marebeken vokser over sjønivå, der det fortsatt er bølgesprøyt, og der havet går opp når det er springflo, men over normal høyvannstand. Messinglaven vokser ennå litt høyere opp, den tåler ikke å bli dekket av sjøen, men den tåler saltsprøyt greit. Så hvis du tegner en sonering, så må lavene over brunalgene og grønnalgene. Ikke helt sikker på at jeg skjønner hvor dyrene i fjæra kommer inn i denne sammenhengen.

Det stememr at laven er to organismer som lever i symbiose, en sopp og en alge (eller cyanobakterie hos noen lavarter). Men det er soppen som er den viktigste, det er den som utgjør "kroppen" til laven. Algen er encellet og lever inne i den, mellom hyfene.
 

  • <<
  • <
  • 1
  • 2
  • of 2 pages