Search in Topic
Member Locked
4
Replies
Biolog
10631
Til en viss grad er slike ting miljøtilpasninger. F.eks. store og tynne blad er tilpasning til skygge og fuktighet, små og harde/stive blad er en tilpasning til mye lys og tørke osv. Lodne blad er også gjerne en tilpasning til tørke. Bladformen kan være en tilpasning til bladmosaikk, i kombinasjon med bladstilling og greinarkitektur: hos trær som danner tett, skyggefull skog vil de enkelte bladene konkurrere med hverandre om lyset, og slike trær har ofte en tilpasning til at de enkelte bladene skal overlappe hverandre minst mulig. Enkelte kombinasjoner av bladform, bladstilling og greinarkitektur gir en spesielt effektiv bladmosaikk.
Det fins også andre typer tilpasninger.
Men når det er sagt, er det mye når det gjelder bladform som neppe er adaptivt, dvs. som neppe er noen tilpasning til noe. Det er rett og slett en konsekvens av måten organ- og vevsutviklinga skjer. Dvs. måten celledelinger, celledød osv skjer på under utviklingen av et blad. Dessuten kan det være "lokal optimalisering": dvs. at en art har havnet i et spor der det skjer en seleksjon i en bestemt retning som er bedre/mer effektiv/mer økonomisk enn andre nærliggende løsninger, men som ikke nødvendigvis er bedre enn hos planter som befinner seg på et annet liknende spor. F.eks. går det ikke an å si at lønnas håndlappete blader er mer tilpasset til miljøet en almens avlange blader, eller omvendt. Det er bedre å se på det rett og slett som en historisk arv - slik har det blitt, uten at en kan spekulere noe særlig i akkurat hva slags seleksjonstrykk som har gjort at artene har blitt slik de har blitt.
Det fins også andre typer tilpasninger.
Men når det er sagt, er det mye når det gjelder bladform som neppe er adaptivt, dvs. som neppe er noen tilpasning til noe. Det er rett og slett en konsekvens av måten organ- og vevsutviklinga skjer. Dvs. måten celledelinger, celledød osv skjer på under utviklingen av et blad. Dessuten kan det være "lokal optimalisering": dvs. at en art har havnet i et spor der det skjer en seleksjon i en bestemt retning som er bedre/mer effektiv/mer økonomisk enn andre nærliggende løsninger, men som ikke nødvendigvis er bedre enn hos planter som befinner seg på et annet liknende spor. F.eks. går det ikke an å si at lønnas håndlappete blader er mer tilpasset til miljøet en almens avlange blader, eller omvendt. Det er bedre å se på det rett og slett som en historisk arv - slik har det blitt, uten at en kan spekulere noe særlig i akkurat hva slags seleksjonstrykk som har gjort at artene har blitt slik de har blitt.
Member Locked
4
Biolog
10631
Smale, avlange blader kan være greit når bladene er mange og står i rosett. Da skygger de ikke så mye for hverandre. Planter som har brede blader i rosett, har gjerne færre av dem - av samme grunn.
Tror ikke du entydig kan si om en plante trenger mye fuktighet ved å se på bladene. Men du kan se om den er tilpasset et miljø der uttørking ikke er noe problem, eller der uttørking er et problem. Se mitt første svar.
Alle planter trenger CO2! Ingen CO2 -> ingen fotosyntese -> planta dør av sult! CO2-behovet er vel noe av det som gjelder mest universelt for alle planter.
Tror ikke du entydig kan si om en plante trenger mye fuktighet ved å se på bladene. Men du kan se om den er tilpasset et miljø der uttørking ikke er noe problem, eller der uttørking er et problem. Se mitt første svar.
Alle planter trenger CO2! Ingen CO2 -> ingen fotosyntese -> planta dør av sult! CO2-behovet er vel noe av det som gjelder mest universelt for alle planter.
Email Member
Loading...
Send Private Message
Loading...
Send Topic
Loading...