Tilpasninger

Hei!
Jeg skal gi konkrete eksempler på 2 dyrs tilpasninger til livet i fjellet!

Jeg har valgt reinen og fjellrypa.

Når det gjelder reinen er denne utstyrt med veldig tykk pels, som gjør at den tåler særdeles høye temperaturer om vinteren. Den er også tillpasset med store "klover" som gjør at den kan finne mat om vinteren og lette grave igjennom snø o.l. Hørselen til reinen tror jeg også er veldig godt siden den må høre eventuelle rovdyr o.l som kommer. Er det andre konkrete tilpasninger jeg kan tenke på?


Når det gjelder fjellrypa! Er denne tillpasset med god kamuflase som gjør at den lett er vanskelig for eventuelle rovfugler o.l til å se om vinteren. Andre ting er at den må tåle enorme variasjoner i temperatur, vind og mat osv. Hvordan er rypa spesielt tillpasset til dette? Er det noen andre konkrete tilpasninger jeg kan tenke på?

Alle ryper i vinterdrakt har fjærdekte føtter som reduserer varmetapet til bakken!Som en tilpasning søker rypene vinterstid i ly ved "å gå i dokk" i snøen for å unngå lave temperaturer og sterk vind
Replies

Jeg syns du har funnet mange fine tilpasninger.

Reinen: hva med fargen? Dessuten har den en effektiv varmeveksler i nesa, for å hindre at den taper varme med lufta den puster ut. Det at reinen har lav som vinterføde er også en utpreget tilpasning til fjell og arktiske forhold: det er ikke mye annet en stor primærkonsument kan finne og spise utenom vekstsesongen, når det ikke er planter å finne.

Rypa: kamuflasje er bra. Masse fjær på føttene, helt riktig! Du har funnet fram til det vesentlige. Ellers: hvilke planter er den tilpasset til å spise? Er det en "fornuftig" tilpasning ut ifra hva det fins mye av i fjellet?

Jeg tipper den er tilpasset til å spise blåbær/lyng
Med tanke på reinen er vel adferden kanskje den største tilpasningen, med tanke på beiteområder på ulike årstider, kalvingsplasser, sommerbeiteområder, ulik flokkstruktur på ulike tider av året, samt flokkingen som skiller den fra hjortevilt som lever i skogsterreng. Reinen har også den laveste vektbelastninga pr. kvadratcm klauv sammenlignet med de andre hjorteviltartene - en tilpasning til snømengdene.


Sauebonde & Cand.Ikke
En ting: Du skriver "særdeles høye vintertemperaturer". Skjønner hva du mener, men det korrekte er å skrive "særdeles lave vintertemperaturer". Det er lett å forveksle økende tallverdi på negative verdier økende totalverdi.
Fjellrypa (Lagopus Mutus) har gode forhold når det er mykje snø i fjellet (om våren/sommaren) grunnen er at når snøen smeltar - veks det lyng og anna vekster - slik at rypa kan ete friske skudd - som er rik på næring (energi). Elles har rype det "bra" når det er gnagarår (tidligare meinte folk at gnagarår var kvart 7-de år) - då tek rovfuglane gnagarane - som er lettare å fange - i staden for rypa.