Orkan eller gran?


I kjølvannet av Urd - som i korte og lange perioder tok strømmen hos halve Vestlandet i et døgns tid - er det en ting som slår meg: alt sammen er grantrær som ramler over kraftledninger. Og som vi alle vet, så er nesten all gran på Vestlandet plantet og forvillet sitkagran.

Med andre ord, så hadde hele Vestlandsregionen klart seg strålende gjennom stormen, hvis det ikke hadde vært for denne j*vla sitkagranen. Joda, det ryker med en og annen gammel eik eller alm også, men 99,99% er sitkagran. Furu klarer seg fint.

I disse tider hvor granplantingsspøkelset begynner å bli stuerent igjen - som en patetisk unnskyldning for "klimatiltak" - trengs håndfaste data. Biologisk mangfold preller av på politikere. Men penger og bortfall av infrastruktur skjønner de.

Så hvor mye har dette kostet? Ta med de granene som ramlet over bygninger og eiendom, eller stengte veier. Og ta med de ressursene kraftselskapene bruker på å rydde kraftgater i plantefeltene året gjennom. Telefondekningen er heller ikke helt oppe og går alle steder ennå.

Disse stormene kommer regelmessig hvert år, og det har de gjort i alle år. Men jo flere grantrær som sprer seg rundt, jo verre blir konsekvensene.



orkideer i norge | www.maculata.com
Replies

Gran har grunne røtter, så en kan vel "håpe" at naturen selv setter en stopper for granproblemet. Det kan vel være en grense for hvor interessant det er med skog som stormfelles regelmessig.

Ellers, er det underlig med trær over kraftlinjer. En er tydligvis alt for gjerrig med kraftgatene. Det er jo bare å ty til gamle Pytagoras for å beregne hvor nær linja en kan tillate store trær.

AA
Tror du noen i dag vet hvem Pythagoras var! Spør en tilfeldig politiker eller Trump? dead Utrolig hvor lik Trump er Draugen til Teodor Kittelsen... https://nokkensong.files.wordpress.com/2013/10/2caf6d4a895d415e40c26482075f8d92.jpg - Breiflabb over alt!
;)

haha Claus
Tidlegare sto det lauv og furu langs kraftlinene. No er det gran og delvis sitkagran, kan hende lutzgran, som blir omtrent dobbelt så høg Dei hogger breiare no enn før (Men ikkje nok til at det blir plass til Phytagoras). Tidlegare sto trea såpass nær at dei la seg inn mot lina. Då var problemet ofte løyst når montørane hadde kappa furua. No står dei såpass unna at dei er nesten ramla ned i det dei treff lina. Fulle av tungt bar er dei også trea no. Eg har forstått det slik at straumtråden ryk oftare no.

Skogbrukaren har ofte fått tilskot for å plante grana. Så blir det oppgjer for å hogge breiare linetrase. I tillegg til at ugraset dukkar opp alle andre stader i tillegg. Det som kryper inn i naturreservata betalar fylkesmannen for å bli kvitt. Fylkesmannen skal først spørje grunneigar om han vil ha jobben.

Elles er det slik at trea velter viss det er frostfritt. Er det tele, så brekker dei i staden. Då er det ikkje store verdien igjen i stokken som står igjen heller, spjæra som han er. Når det kjem slike vindkuler med 10-20 år mellomrom, så blir det lita moglegheit for å produsere verdifullt trevirke.