Med sirkulasjon i en innsjø menes at vannet fra de øvre og nedre lagene blandes. Dette skjer om våren og høsten (vår- og høst-fullsirkulasjon). Om vinteren er det øvre vannlaget kaldt (under +4 C)og flyter på det nedre vannlaget som er over +4 C. Om våren varmes det øvre vannlaget opp. Når det når rundt +4 C, veier det like mye som vannet under, og vi får fullsirkulasjon. Om høsten skjer det samme, men omvendt når det varme øvre vannlaget avkjøles til samme temperatur som vannet under. Husk på at vann har størst egenvekt ved +4 C - derfor har vi sirkulasjon både vår og høst.

Næringsforhold sier hvor mye plantenæring (oppløst nitrogen, fosfor, kalium, magnesium, kalsium, jern osv.) det er i vannet. Dette gir grobunn for planteplankton og deretter dyreplankton og til slutt fisk.

Siktedyp og siktefarge forteller noe om tetthet av plankton (siktedyp) og type (farge). Dette er igjen avhengig av temperatur og pH. Jo høyere temperatur og jo høyere pH, jo mer plankton og derfor mindre siktedyp.

Morfologiske tipasninger i fjellet er bygningstrekk hos planter og dyr som er tilpasset snø, kulde og korte somre. F.eks. tuevekst og stive blad hos planter, pels og hvit vinterfarge hos dyr.

Klaus

Klaus Høiland
Avdeling for botanikk og plantefysiologi
Biologisk institutt
P.b. 1045 Blindern
N-0316 Oslo