Isroser/frostroser


....hva ER det egentlig ???!!! De utrolige underverkene av fantastiske former og designer..(man ser plutselig hvor de gamle hentet inspirasjonen til rosemalingen!)
Hvordan BLIR det disse FORSKJELLIGE formene bare av vann som fryser..???

Føler meg heldig som har et shabby gammelt hus som står ute om vinteren, og det er jamen bra jeg ikke har penger til å renovere bort denne eventyrlige kunstutstillingen!! ;D

Sidsel S-M

Og her svikter bindersen igjen.... Jeg skulle jo lagt ved etpar bilder til for å eksemplifisere VARIASJONENE..!!
Prøver senere...man vil jo DELE når man opplever fine ting..!! :)

Replies

...Og der fant jeg igjen bindersen...merkelig.. Fler bilder:

Nei, rosemaling og også mye ornamental skjæring i tre og stein har stort sett sin inspirasjon og tradisjon fra Acanthus ranker. Mest brukt er vel Acanthus spinosus og A. mollis. Det er en lang europeisk tradisjon på dette.

Iskrystaller er heksagonale (sekskantede) i utgangspunktet. De forskjellige formene av kompliserte krystaller oppstår ikke der store mengder vann med kontimuerlig tilgang til nytt vann på krystalloverflata der det er nedkjøling. Da blir det blokker hvor den samme åpne sekskantede strukturen er innebygd (pga hydrogenbindingene) i hele isvolumet. Vannet som fryser tar derfor mer plass og utvider volumet, isen flyter på vannet av den grunn.

Når iskrystaller oppstår i luft er det ikke alltid tilgang nok av vann til å danne større og større blokker (heldigvis for oss!). Veksten av "den lille isblokka" med samme heksagonale prismestruktur stopper gjerne når denne krystallen er noe i størrelsesorden av en halv mm eller noe mer. Den kan både ha en lengre nåleform (sekskantet tverrsnitt) eller en heksagonal plateform (tynn). Slik kan den ikke fortsette å vokse i atmosfæren fordi det er begrenset tilgang på fuktighet. Hvor de sparsomme vannmolekylene i den tørre kalde lufta treffer varierer litt, men det betyr altså at sjansen er større for at de treffer i hjørnene der krystalle stikker lengst ut og det begynner å danne seg greiner. Siden greinene så stikker lengre ut er det sørre sjanse for at de igjen treffer vannmolekyler som har så lav bevegelseenergi (det vil si hastighet) at de kan feste seg på overflata ved H-bindinger. Slik oppstår greinene og fortsetter å vokse og legge på seg nye greiner så lenge der er tilgang på fuktighet i lufta som lar seg resublimere (det vil si gå rett inn i isstrukturen, ikke veien om flytende vann). Når snøkrystallene blir så forskjellige og så mange i utseende så ligger forklaringa til variasjonene nettopp i det at der er en sekskantet struktur på hver eneste grein, flate, prisme osv. Der er altså svært mange steder nye greiner kan begynne når der er fuktighet nok. Og så er selvfølgelig tilgangen på fuktighet, bevegelsen i lufta, innstråling, utstråling og en masse andre faktorer med på å påvirke. Det er også ting som tyder på at krystaller kan gå sammen og danne sjeldnere former og vinkler mellom flatene.

Og på vinduer har man begrenset det til en flate ved at varmen tappes utover gjennom vinduet. Krystallene kan i liten grad sende lange greiner inn i rommet for der er det varmere med høyere absolutt luftfuktighet (og høyere molekylhastighet). Krystallene kan heller ikke vokse gjennom vinduet, de må vokse langs glassflata, men har allikevel store muligheter til variasjon.

http://www.yr.no/artikkel/slik-blir-snofnuggene-til-1.10932014

Takk for utførlig! svar som jeg - etterhvert - iallfall langt på vei også skjønte!
Så er det vel bare som det er med naturopplevelser, at vitenskapen ikke egentlig helt "møter" undringen. Man syns ikke forklaringene strekker til... Det er vel rett og slett ulike nivåer..
Mye av nøkkelen til å skjønne denne variasjonen ligger i å skjønne prinsippet med H-binding (hydrogenbinding) på vannmolekylet. Hvert vannmolekyl har plass til 4 H-bindinger (to på det negative oksygenatomet og en på hver av de positive hydrogenatomene). Når den positive H-enden av et molelyl tiltrekkes den negative enden av et annet molekyl kalles det en hydrogenbinding. Hydrogenbindingen er altså en svak binding mellom molekyler som består av det lille hydrogenatomet hvor elektronet er mer eller mindre dratt inn mot et elektronegativt atom med større diameter, i dette tilfelle et oksygenatom. Vi kan også si at vannmolekylet er en dipol hvor hydrogenet er svakt positivt ladd og tilsvarende to negative sentre på de to alene-elektronparene som stikker ut på motsatt side av vannmolekylet, på oksygenatomet.

Når is er dannet sitter derfor ett vannmolkyl inni iskrystallen omgitt av fire andre vannmolekyler. Strukturen blir en åpen heksagonal krystall, med ca 10 % større volum enn tilsvarende flytende vann fordi der pga av bevegelsesenergien (hastigheta) til de enkelte vannmolekylene ikke er så mange hydrogenbindinger.

Dette er noe som er ganske grundig beskrevet i alle naturfag, kjemi og biologibøker i videregående skole så de fleste lærer dette idag. Om man skriver følgende søk i google: heksagonal structure of ice (med eller uten x), så får man fram en masse illustrasjoner som kan hjelpe.
https://www.google.no/search?q=heksagonal+structure+of+ice&dcr=0&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0ahUKEwjF8ZG2_PLYAhUBECwKHekCBFsQsAQIMw&biw=1689&bih=882#imgrc=seTtqNU8guUKlM: