"Damer" i dyreriket


Inger Nordal har en artikkel om bruken av ordet "dame" i Biolog nr. 1 2018. Hun er ikke begeistret, og det frister meg til en kommentar:

Begrepet dame har endret betydning gjennom tida, slik ble det opphavelig brukt:
Fra fransk dame, av latin domina 'herskerinne; husfrue, frue'
https://www.naob.no/ordbok/dame

Madam, "min frue" var på Holbergs tid en beskyttet tittel. Vanlige kvinner måtte nøye seg med å hete kone eller noe tilsvarende. I England er dame fortsatt en adelstittel.

Men, i moderne norsk gatespråk har dame ofte betydningen "parringsvillig hunn". Som i begrepet "få seg dame", om en mann på kvinnejakt. Derfor synes jeg det gir mening å bruke ordet "dame" i omtale av hunnen i rollen som "seksualobjekt".

Mann brukes ofte på samme måte: «Du får aldri ein mann med gevær» fra Annie Get Your Gun. Det er jo også tydelig at hundyrene er ute etter å "få seg en mann, eller fler". Røya på tiurleiken er ingen passiv deltaker.

Det gir til og med mening å snakke om "utroskap" mellom fugler, selv om jeg tviler på at fugler har moralsk bevisthet.

For min del synes jeg det er fruktbart å blande begreper.
Skjems ikke for å tenke på meg selv som "gammel hannkatt", selv om jeg er 61, og fremdeles ukyssatongue

AA
Replies

Jeg tror nok du er i utakt med resten av den norske befolkningen, når du tenker på "dame" som "en parringsvillig hunn". "Dama mi" betyr for eksempel "kjæresten min", uten at det er nedsettende på noen måte.

Selv bruker jeg ordet som et synonym til kvinne, når jeg er i sosiolektmodus, men alltid som "dama" eller "ei dame".
Jeg vokste opp (50-60-tallet) med å snakke om "damer og menner". "Kvinne" og "herre" var litt fjerne ord,som jeg antok også var et ordpar, som "dame og mann".
I ungdoms-og protesttiden var det derimot viktig for oss å ta avstand fra ordet "dame" - absolutt ikke kle oss "damete", noe vi assosierte med treigt, konvensjonelt, nærmest pinlig -- sånn våre mødre var og gikk kledd.
Samtidig som vi vel til dels ble (forsøkt) innprentet at det er ønsket at man opptrer "som en dame"..."en dame gjør ikke slikt" osv.
(Husker forøvrig fra min barndom at min farmor hadde opplevd at det ringte på døren. Der sto det en fremmed mann - "ja, han var ingen herre",sa hun.)

Idag bruker jeg nok "dame" i konkrete situasjoner om fremmede ("det var bare to damer foran meg i køen"), kanskje også stadig om kvinner eldre enn meg selv? Ville nok bruke "dame" om mine tanter feks, men ikke om mine jevnaldrende og meg selv,annet enn litt uhøytidlig,("Hallo, jasså er damene ute på tur!")
De yngre .. "kvinner", kanskje tom "jenter".. De gamles arroganse..?
Er forresten forlengst begynt å referere til meg selv som "en gammel dame", ganske befriende..!!! wink

Men i dyreriket ellers?
Kattene mine er absolutt "jenter". De har tom. nylig hatt (den kortvarige) gleden av "å få seg en mann" - tom. en på deling, dvs etter tur. Han henger fortsatt i nabolaget og spiser av og til hos oss... Jeg kaller ham for "svigersønnen".