Litt vanskelig å svare på. Myr er jo et økosystem med lite nedbrytning. Dette kommer av flere forhold. Torvmosene som dominerer i myr står tett og med basis i vann. Her skapes forhold uten oksygen, noe som de fleste sopper og mange bakterier trenger. I tillegg gjør torvmosene miljøet surt og de skiller ut visse antibiotiske stoffer. Dette gjør det enda vanskeligere for sopp og bakterier. Derfor består jordsmonnet i myr av torv, som er meget karbonrikt og som gitt tilstrekkelig tid (men lengre tid enn for Norge da istida sluttet for "bare" 10 000 år sida) omdannes til brunkull og siden steinkull.

De fleste sopp i myr, vil være sopper som lever i overflata, hvor det er oksygen, og ofte på og av mosene. Aerobe bakterier (bakterier som må ha oksygen) lever også i overflata. Anaerobe bakterier (som ikke trenger oksygen) lever i torvlagene. De anaerobe prosessene foregår sakte, slik at det blir ikke mye fart på nedbrytninga. En type bakterier som er vanlige nede i torvlagene er metanbakterier som bruker hydrogen (fra organiske stoffer) til å redusere karbondioksid til metan. Den lille energien de får ut av dette er nok til å holde dem i gang. Samtidig bobler metan opp som myrgass. (Strengt tatt er ikke metanbakterier egentlige bakterier, men arker, ei relativt nyoppdaget hovedgruppe av organismer.)

Typisk i myr i tillegg til metanbakteriene er jernbakterier (som oksiderer jern og lager myrmalm).