Spørsmål om Salix og Prunus vs antall Insekter


Hei,
Jeg er landskapsarkitekt og interessert i assosiasjon mellom ulike treslag og insekter/øvrig biologisk mangfold, spesielt hvordan landskapsarkitekter og forvaltere/planleggere kan tilrettelegge for høyere biologisk mangfold i bebygde områder.
Jeg kom nylig over «NINA rapport 367 - Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov» og leste med stor interesse, men det dukket opp et spørsmål underveis.

Jeg har forstått at arter/slekter med stor utbredelse og lang historie (som furu og bjørk) generelt støtter langt større biologisk mangfold enn f.eks. introduserte arter eller nylige innvandrere. (Southwood, 1961; Kennedy&Southwood, 1984).
I tillegg har treslagenes struktur, kjemi, frukt/pollen/nektar (og andre faktorer) også stor innflytelse, som gjør enkelte slekter/arter «viktigere» enn andre.
Derfor er eik og osp langt viktigere enn antallet og historisk utbredelse skulle tilsi, mens einer/kristtorn/barlind ser ut til å støtte relativt få antall arter i forhold til geografisk/historisk utbredelse

Rapport 367 bekrefter generelt det jeg har lest fra andre kilder og studier. Allikevel er det tilsynelatende uenighet om enkelte slekter, spesielt Prunus og Salix.
Ifølge mange kilder, f.eks Southwood (1961) støtter disse slektene svært mange insekter i forhold til utbredelse, både i Storbritannia, Danmark, Sverige og andre land.
NINA rapport 367 derimot, kommer Prunus (hegg) dårlig ut med svært få assosierte insektslag. Rapporten fremhever ikke Salix i noen særlig grad heller.

Har noen en forklaring på hva dette skyldes, og gjerne en egen mening om hvorvidt Prunus/Salix-slektene støtter spesielt mange eller få insekter i Norge?


Mulige forklaringer:
1. Ulike arter representerer slekten - Selje vs pil, slåpetorn vs hegg
2. Norge har andre forhold enn nabolandene
3. Ulike metoder er brukt i måling/telling av insekter, f.eks fordi NINA rapporten ser på naturtyper istedenfor enkelt-arter?
Replies

Eg er i grunnen vant med at tre står i skog, og at summen av mange forskjellige tre i ulike aldrar og tilstandar oftast gir det optimale resultatet med omsyn til ein rik natur.

Viss ein må velje eit eller to tre sett inn i ein annan samanheng, skulle ein jo gjerne ha kunne vald noko spesielt verdifullt. T.d. ei styva alm som er hol inni og med masse roten ved. Men slikt kan ein jo ikkje plante, og ein skal i alle fall ikkje bygge på stader som har slike frå naturen si side. Elles tar vel almesjuka almen lenge før det blir interessant, og viss ikkje kjem vel ein eller annan etat og skjærer det heile ned når insektshabitatet på sitt beste så smått begynner å nærme seg.

Det var ikke det du spurde etter, men det var det eg hadde på hjartet.
Har ikke noe direkte svar, men slekten Prunus har ofte giftstoffer, for eksempel amygdalin, som avspalter cyanid. Så det kan være noen treslag som er mindre spiselig/smakelig enn andre.
Salix-artene med sin tidlige blomstring kan være viktig for pollinerende insekter.
Salix med tidlig blomstring *er* viktig for pollinerende insekter. Det kryr av dem rundt hver rakle.
Det er kanskje ikke nødvendigvis noe "galt" med hegg - men selv om den er vanlig vokser den såpass spredt og enkeltvis at den får mer marginal økologisk betydning? Det er bare å kikke oppover en løvskogsli i mai. De hvite flekkene er oftest jevnt spredd utover åssiden.

På samme måten med morell, men den er jo ikke på langt nær så vanlig som hegg.
Originally posted by Øystein F Eg er i grunnen vant med at tre står i skog, og at summen av mange forskjellige tre i ulike aldrar og tilstandar oftast gir det optimale resultatet med omsyn til ein rik natur.

Viss ein må velje eit eller to tre sett inn i ein annan samanheng, skulle ein jo gjerne ha kunne vald noko spesielt verdifullt. T.d. ei styva alm som er hol inni og med masse roten ved. Men slikt kan ein jo ikkje plante, og ein skal i alle fall ikkje bygge på stader som har slike frå naturen si side. Elles tar vel almesjuka almen lenge før det blir interessant, og viss ikkje kjem vel ein eller annan etat og skjærer det heile ned når insektshabitatet på sitt beste så smått begynner å nærme seg.

Det var ikke det du spurde etter, men det var det eg hadde på hjartet.


Det er klart at det er i skogen det meste av trær står. Men mennesker tar mye plass og byer, forsteder og tettsteder utvider seg stadig, og gjerne i de mest produktive områdene der jorden ikke er for sur og klimaet ikke for tøft. Hvorvidt vi planter selje og osp eller thuja og barlind på alle disse arealene må vel ha mye å si.
Apropos trær i bebyggelsen: Her er en amerikansk artikkel, jeg synes var interessant:
https://phys.org/news/2018-09-schoolyard-tree-math-high-poverty-urban.html
Det er noko som seier meg at stor variasjon er god strategi. I løpet av nokre år no, har vi fått almesjuka og deretter askeskotsjuka. Phytopthora har gått laus på bøk, og eik kan vel også få slikt. Dette har truleg ingen ende. Så har vi fått nye vurderingar av framandartane. Nye soppsjukdomar trugar, og klimaendringar er på veg. Artar som høyrer til i området, og minst mogleg "monokultur" vil vere det mest robuste ein kan gjere. Viss ein kan legge opp til plantingar som kan fungere sjølv om enkelte tre etter kvart vil gå ut, så blir det ytterlegare robust. Altså det motsette av ei trerekkje med same avstand, med lik alder og same art.