Såkalte archegonium og antheridium, strukturene som danner eggceller og sædceller, dannes på gametofyttgenerasjonen blant moser og karsporeplanter.

Hos moser sies de å dannes på toppen av gametofytten, mens hos bregner dannes de på undersiden.

Blant moseplantene; levermoser, egentlige moser og nålekapselmoser, dannes kjønnskjertlene noen ganger på undersiden? Og dannes de noen gang på oversiden blant karsporeplantene?

Spør fordi det kan være en (av flere) grunner til at sporofyttgenerasjonen er blitt den dominerende hos karplantene. Dersom sporofytten vokser direkte opp fra gametofytten uten noen gang å komme i kontakt med bakken rundt som følge av dette, og derfor er fullstendig avhengig av sistnevnte for å vokse, er det ikke rart den er beskjeden i størrelse. Skjønt sporofytten blant visse nålekapselmoser sies visst å være i stand til å leve videre selv etter at gametofytten dør.

Men om sporofytten begynner sitt liv på undersiden, kommer den i direkte kontakt med bakken. Den gang landplantene var en relativt ny oppfinnelse, sies det at de to generasjonene ikke var så spesialisert i dag, men lignet langt mer på hverandre. Begge hadde fotosyntese, gassutveksling, noe støttevev om jeg ikke husker feil, og annet som ofte er å finne hos bare en av generasjonene i dag. Om dette også inkluderte evnen til å suge til seg næring fra omgivelsene, ville veien til selvstendighet være kort for sporofytten. Men dannes de kun på morplantens overside, vil de aldri kunne frigjøres, med mindre gametofytten skulle visne hen og dø før sporofytten er ferdig utviklet, noe planten i utgangspunktet ikke ville tjene på.