Tang er sjøplanter som tilhører brunalgene (Phaeophyta). I Norge har vi rundt 20 forskjellige arter. De fleste vokser på eksponerte strandberg (-klipper) fra øverst i flomålet til et lite stykke under fjæremålet. Oftest danner de klare soner:

I flomålet: sautang, kaurtang
Mellom flo- og fjæremål: blæretang, gjelvtang
Like under fjæremålet: sagtang, grisetang, skolmetang, remtang

Tang har verken rot, blad eller stengel. Derimot har de strukturer som kan minne om dette, men som rent botanisk altså ikke er det.

Tang formerer seg ved at en haploid eggcelle blir befruktet av en haploid spermatyzoid (sædcelle). Den befruktete zygoten spirer opp til en ny tangplante. Lissyklus kalles diplontisk, da det kun er kjønncellene som er haploide, resten er diploid.

Klaus

Hei Sara,

ordet "tang" brukes i alle fall på norsk om en bestemt orden (Fucales) av de store brunalgene. Jeg er ikke helt sikker på hvordan begrepet avgrenses på dansk - om det f.eks. omfatter også det som på norsk kalles tare (Laminariales), eller enda flere makroalgegrupper.

En ting er i alle fall at begreper som rot, blader og stengel ikke brukes om alger - de er definert bare for karplantene (bregner, sneller, kråkeføtter (ulvefod) og frøplanter). Hos alle alger, også tang, kaller man kroppen for thallus, og den kan være utformet forskjellig - trådformet, bladformet (skiveformet), rørformet. Mange bladformete alger har thallus som er sammensatt av en smal del nederst (stilk) og en utvidet del (plate). Men du må sjekke hvordan disse ordene brukes på dansk - det kan være det ikke er helt parallelt på ulike språk.

Når det gjelder formering, så skiller tang (Fucales) seg fra omtrent alle andre fotosyntetiserende organismegrupper ved å være diplonter - det betyr at kjønnscellene er det eneste haploide stadiet i livssyklus, på samme måte som det er hos oss og ellers i dyreriket.

Søkeord som kanskje vil kunne gi deg mer er:

Fucus, Fucaceae, Fucales
Ascophyllum
Pelvetia
Seaweeds
Algae
Alger

Som så ofte er det relativt begrenset med informasjon på nettet på skandinaviske språk, men langt mer på engelsk.

mornklaus

Hvad kan man bruge tang til..
Hvordan opstår tang af..
Hvilke slangs tang findes der i det danske hav..
pliz skiv tilbage så hurtigt som muligt!

A) Siterer fra Klaus Høiland og Inger Nordal: Kinabark og Kjerringrokk (Universitetsforlaget 1983):
- "Tare-artene, spesielt stortare, er råstoff for produksjon av alginsyre, fucoidin, laminarin og mannitol. Alginsyre og saltene (alginater) danner et slags geléaktig slim. Det brukes som tyknings- og bindemiddel i medisinen såvel som i næringsmiddel- og kosmetikk-industri. Fucoidin har gode emulgeringsevner for fett,men er kostbart å utvinne. Laminarin kan utnyttes på lik linje med stivelse av den dyriske organismen, og dette gjør at tare-arter kan brukes i fôr. Mannitol brukes som søtningsmiddel, f.eks. for sukkersjuke, dessuten brukes nitromannitol som sprengstoff. Videre er tare-artene rike på mineralsalter, f.eks. jodforbindelser, og tare-pulver og -tabletter brukes derfor som mineraltilskudd. I gamle dager brant man tare og utvant jod av asken. Tørkete stilker av tareartene ble tidligere solgt på apotek (Stipes laminariae), og ble på grunn av sin store svelningsevne brukt til utvidelse av øregangene."
"Tang-artene har vært og blir brukt på samme måte som tare. Også her finner vi alginsyre, laminarin og mannitol. Særlig grisetang kan på sine steder finnes i så store mengder at den er verd å samle inn. Før i tida ble tang-artene på grunn av sitt jod-innhold brukt mod bl.a. basedows sjukdom og struma. Blæretang kan virke avførende".
Videre skrives det en del om bruk av rødalger, men siden jeg ikke er klar over den eksakte avgrensningen av begrepet "tang" slik du bruker det, hopper jeg over det her...

B) Hva mener du? Tang oppstår ikke av noe - den er, og har vært i hundretalls millioner år. Du må forklare spørsmålet litt bedre...

C) Det bør du lete etter i danske nettsider eller bøker. Vi her i Norge er ikke de beste til å svare på det. Antakelig er den aller beste kilden ikke Internett, men danske oppslagsbøker og naturleksika. Se etter på et større bibliotek. Ikke glem bøker som en kilde til standard (tidløs) informasjon! Og ikke overvurder nettet!
Lykke til!

Hvis du med spørsmålet om hvordan tang oppstår mener om de utvikler seg fra et frø eller slikt så gjelder dette så vidt jeg vet kun frøplantene på landjorden. For tang og tare utvikles det nye individet trolig direkte fra befruktede kjønnsceller som er blitt sluppet ut i vannet, men det vet botanikerne mer enn meg.

Evolusjonært sett så har nok alger oppstått flere ganger uavhengig av hverandre. En encellet organisme har slukt en mindre fotosyntetiserende organisme og tatt denne opp i seg, og har siden blitt til flercellete alger. En hendelse som har skjedd mer enn en gang opp gjennom jordens historie (hvis det var mulig å gjenta bedriften på høyerestående dyr kunne vi kanskje fått grønne griser som ble feite av å stå ute i solskinnet).

Når det gjelder livssyklus, er det en forskjell på det vi på norsk kaller tang (Fucales) og tare (Laminariales).
Tang-artene er diplonter, dvs. de har bare én generasjon, den diploide, den tangen vi ser. Den danner kjønnsceller ved reduksjonsdeling, og fra den befruktete eggcellen vokser det opp en ny tangplante.
Tare-artene har derimot generasjonsveksling mellom den dominerende diploide generasjonen, som produserer sporer ved reduksjonsdeling, og en nesten mikroskopisk, trådformet, haploid kjønnet generasjon som produserer kjønnsceller.
Hos begge etableres altså det synlige, makroskopiske individet fra en befruktet eggcelle.