Replies

  • <<
  • <
  • 1
  • 2
  • of 2 pages
Nå tror jeg at jeg har løsningen: SKAVGRAS (Equisetum hyemale). Den stemmer rimelig bra med beskrivelsen: "Den hadde tykk stilk og bladene stakk ut fra siden som noen hvite pigger." Det er akkurat hva den har: tjukk stilk, og bladkranser med blad som i løpet av vinteren er blitt hvite og stikker ut som pigger." Ser man planta ovenfra stemmer utsagnet "hvite blad,som på en prestekrage, og de stakk ut fra siden..." Er stengelen avkuttet ved et av leddene, vil snittet faktisk se ut som en prestekrage. Så kommer til slutt "Den vokste rett oppvover..og der jeg fant den er i en skog like ved der jeg bor,og jeg bor på et sted som heter Dokka". Ja, vekstformen er "rett opp", og skavgras vokser ofte i skog ved elver (f.eks. Dokka).

Dette er absolutt den beste løsningen!!!

Noen bedre - mon tro?

Skavgras er forresten en snelle.

Klaus


...Og kalles enkelte steder for "skjefte"

Jeg kjøper forklaringen din Klaus, men er det umulig at det er vårskudd av en av de andre Equisetumene? Hvor tjukk er en "tjukk" stengel?

-Hallvard
Navnet "skavgras" eller "skjefte" betyr at stenglene, som inneholder mye kiselsyre, ble brukt til slipemiddel. "Skav" av "å skave" å slipe eller pusse. "Skjefte" at man brukte den som siste finish på fine snekkerarbeid, f.eks. skjefter på gevær.

Andre sneller har ikke blad som ville blitt beskrevet som "hvite pigger". Bladene hos åkersnelle, engsnelle eller skogsnelle er myke, sjøl om engsnelle har spissere blad enn de andre. Uansett ville de blitt beskrevet som brune eller beige, ikke som hvite - som er typisk for overvintrete skavgrasstengler.

Klaus
Bra Klaus!

Du skuffer oss ikke! Skavgras høres ut til å passe. Kanskje noen kan legge inn et bilde av skavgras, og så kan Kim16 si fra om det stemmer.

(Ikke så nysgjerrig nå lenger)

Hmmm... jeg syns nå at Klaus sitt tidligere forslag om en avblomstret hestehov som har spredt fruktene høres mer sannsynlig.
Korgdekkbladene vil da akkurat se ut som bleike pigger som står ut omtrent som på en prestekrage. Skjellbladene på stengelen kan det være han ikke la merke til, eller rett og slett ikke kommenterer.
Jeg syns skavgras-forklaringen strander nettopp på den forutinntatte ordbruken vi biologer har: hvem i huleste i normalbefolkningen ellers ville finne på å kalle bladene hos skavgras for blad??? Jeg tør vedde på at man må ha tatt et biologigrunnkurs inklusive gjennomgang av telomteorien for å finne på å bruke det ordet om dem... Og det at en skavgras-stengel tilfeldigvis skulle være avkuttet akkurat på en slik måte at resultatet liknet på en prestekrage må jeg si jeg syns virker noe søkt. Spesielt siden en skavgras-stengel aldri vokser aleine, og at det like i nærheten med nødvendighet må ha være minst femti andre stengler, som neppe alle sammen var kuttet på nøyaktig den samme spesielle måten...
Dessuten er bladene (tannkransene) hos overvintrete skavgras-stengler normalt temmelig avslitte, og de stubbene som sitter igjen heller nærmere svarte enn hvite. Det er bare de unge, nyutviklete stenglene litt ut på sommeren som har disse fine regelmessige kransene ("fingerbøllene") av blad med hvit hinnekant ved hvert ledd.
Men mitt viktigste ankepunkt er altså at ingen annen enn en botaniker ville finne på å bruke ordet blad om dem.
Jan
Jan,

Ikke helt enig med deg. Leser du den opprinnelige teksta: "bladene stakk ut fra siden som noen hvite pigger" tenkte jeg nettopp på PIGGER, og da er jo skavgras er nær kandidat. Det er tydelig at Kim16 har bemerket "pigger" og at de var "hvite" noe som kan passe på skavgras.

Men avblomstret hestehov er jo absolutt en kandidat. Jeg tror ikke på skjellrot eller kråkefot eller monstrøsitet. Da hadde beskrivelsen vært annerledes.

Legger ved et bilde av skavgras:

Likevel gjenstår spørsmålet om en person ubesudlet av telomteorien ville kommet på å kalle dem for blader.
Og - et annet poeng - mener du virkelig at skavgrasbladene "stikker ut fra siden som pigger"?? De sitter jo opprett, tiltrykt til stengelen, tett sammen og delvis sammenvokst til en mansjett som omfatter den nederste halve cm av hvert stengelledd. Og de gjør svært lite av seg på overvintrete skudd. Noe mindre utstikkende og piggformet tror jeg en skal lete lenge etter. Og likheten med prestekrage - vel, kanskje Picasso ville lagt merke til den. Men ikke jeg...

Så jeg mener at skavgrashypotesen nok dessverre er helt på jordet, unnskyld, jeg mener helt i kildeskogen.
Så forresten en monstrøs geitrams på Lista en gang. Nærmere "forhistorisk, vegetabilsk uhyre" har jeg aldri kommet. Tjukk, saftig stengel, rundt 2 m, delte seg i to like tjukke greiner, og tett i tett besatt med smale blad. Bladformen og det at den vokste sammen med normal geitrams avslørte identiteten.
Vi vet følgende:

"Jeg gikk meg en tur her om dagen. Da så jeg en merkelig plante. Den hadde tykk stilk og bladene stakk ut fra siden som noen hvite pigger. Så jeg lurer bare på hva dette kan være for noe..

men det var ikke hvite "pigger" men hvite blad, som på en prestekrage, og de stakk ut fra siden..

Den vokste rett oppover… og der jeg fant den er i en skog like ved der jeg bor,og jeg bor på et sted som heter Dokka"

Jeg vil forlate skavgras-teorien, fordi skavgras, som Jan skriver, neppe vil assosiere med prestekrage. Tror heller, som Jan, at dette er en avblomstret korgplante. Sannsynligvis en vinterstander av en tistel. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg ikke vet hvor lenge tistler står som vinterstandere, men jeg mener å ha sett dette hos både myrtistel og krusetistel. Og hvis nå vinterstandere er sjeldne, vil dette trolig pirre nysgjerrigheten til en som er interessert i planter, men ikke kan så mye botanikk ennå (unnskyld Kim!).

Beskrivelsen "tykk stilk", "blader som hvite pigger" og "rett oppover" passer godt på myrtistel, som utvilsomt vokser i fuktskog og myrdrag ved Dokka. At planta er vinterstander, gjør jo at de blasse bladene framtrer som hvite pigger. Det bleike korgdekket assosierer lett med prestekrage.

Tror hunden, nei, tistelen, ligger begravd her. Enig?

 

  • <<
  • <
  • 1
  • 2
  • of 2 pages