Sagopalme er to arter av slekta Metroxylon, som hører til de "ekte" palmene (dvs. enfrøbladete dekkfrøete) og som vokser vilt på Molukkene og Sundaøyene.
Sago er i våre dager kanskje mest brukt lokalt, men tidligere var det en stor eksport av det til Europa.
Når det gjelder antibeitestoffer - tja, hvorfor det egentlig? Planter lagrer stivelse i forskjellige organer, og det fins jo en god del planter der det stivelsesholdige organet er spiselig. F.eks. potet. Og inni margen på en palme er jo stivelsen rimelig godt beskyttet.
Skjønt det fins jo også mange planter som er giftige - og også stivelsesgrønnsaker som må bearbeides før de blir spiselige. Så alt varierer...

Takker.

Jeg tenkte på antibeitestoffer siden det åpenbart lukter ganske sterkt av produktet. Poteter og slikt er langt mildere i smaken.
Det kunne jo være at palmen hadde utviklet det som et forsvar mot aggressive snutebillelarver og lignende.

Men sago - eller et liknende produkt - utvinnes også av margen til konglepalmer (noe jeg lærte på kurset i systematisk botanikk på universitetet). Denne inneholder imidlertid giftstoffer som kan ha uheldige langtidsvirkninger.

Klaus

Slo deg med tre sekunder.

Da finnes det med andre ord to typer sagoprodukter fra henholdsvis ekte palmer og konglepalmer, hvor den ene inneholder giftstoffer og den andre ikke.

Ja, etter hva jeg forstår gjør det faktisk det. Men ekte sago kommer fra ekte palmer, Metroxylon. Vet ikke helt hvem av dem som lukter vondt.