Det er først og fremst et spørsmål om på hvilket nivå du definerer "gruppe" (underforstått i spørsmålet) av arter.
Ser du på tilstrekkelig høyt nivå, så vil de aller fleste grupper ha høyest diversitet i tropene, og de aller fleste av dem også i tropisk regnskog (bortsett fra marine arter, da.)

F.eks. har både kråkefotplanter (takket være bl.a. de utallige tropiske dvergjamneartene), bregner, nakenfrøete (takket være bl.a. den tallrike podokarpfamilien) og helt overlegent de dekkfrøete plantene sitt tyngdepunkt i tropene, og mer spesifikt i tropisk regnskog.

Men det gjelder så vidt jeg vet ikke sneller - en globalt sett artsfattig gruppe der de fleste artene er utbredt over det meste av verden. Moser har antakelig et tyngdepunkt i mer nordlige strøk, i hevertfall enkelte av hovedgruppene av dem - torvmosene er i hvertfall et opplagt eksempel. Lav (som systematisk er en samling familier av sekksporesopp) er også antakelig generelt mindre artsrike i tropene enn på høyere breddegrader - det store flertallet av arter (skorpelavene) finnes først og fremst i høyfjellområder, arktiske strøk og nordlige skogsområder. Makrolav har kanskje tyngdepunkt i nedbørsrike nordlige skoger, eller hva?
(suppler, bryologer og lichenologer!)

Hovedbildet er nok likevel at på tilstrekkelig høyt systematisk nivå vil ikke bare artsantallet være størst i tropene (og antakelig i tropisk regnskog) totalt sett, men også innen den enkelte gruppen.

Men ser du på lavere systematisk nivå, der gruppene begynner å få en mer entydig spesialisering, så vil du finne en god del grupper som helt eller omtrent helt mangler i tropisk regnskog, eller i tropene generelt. F. eks. finnes det (zoologene får arrestere meg om jeg tar feil) ingen hestedyr i tropisk regnskog, og svært få slirehornete klauvdyr. Når det gjelder planter på familienivå, så har mange av våre vanlige nordlige plantefamilier kun få representanter i tropene, f.eks. skjermplantefamilien, korsblomstfamilien, pilefamilien osv. Blant artsfattige familier er det også slike som helt mangler i tropene - f.eks. sivblomfamilien, piggknoppfamilien. Ganske mange familier har sitt tyngdepunkt i varmtempererte og subtropiske områder, feks. i middelhavsområdet, i Kapp-provinsen i Sør-Afrika eller på det meksikanske høylandet. Og ser en mer spesifikt på tropisk regnskog, så er det nesten bare for oss nordboer helt ukjente plantefamilier som dominerer - og omtrent ingen av de som er vanlige hos oss.

Jan Wesenberg
botaniker

Hei!

Jeg er enig med Jan. Visse grupper har IKKE tyngdepunkt i tropene. Hvis vi ser på soppene, f.eks., fins det ei slekt som praktisk talt ikke fins i tropene, mens som har hundre- ja, tusenvis av arter i nordlige og sørlige tempererte og polare strøk - slørsoppene. Disse danner mykorrhiza med trær og busker og fins først og fremst i temperert lauvskog, barskog og polare tundraer. Her ligger faktist ett av evolusjonssentraene på Den skandinaviske halvøy og Finland og tilgrensende Russland. I dette området fins opp i mot 700 beskrevne arter, og hvert år beskrives det nye slørsopparter. Ett annet evolusjonssentrum ligger i det vestlige Nord-Amerika. På Den sørlige halvkula fins isolerte sentra i Australia, Tasmania, Ny Zealand og Patagonia (sørspissen av Sør-Amerika). I reint tropiske områder fins ikke mer enn 10-20 arter, hvor noen av dem opplagt er innført med nordlige treslag.

Til orientering: Slørsoppene har dessverre et dårlig ryjte på grunn av spiss giftslørsopp, men la ikke det forstyrre helheten!

Klaus

Klaus Høiland
Avdeling for botanikk og plantefysiologi
Biologisk institutt
P.b. 1045 Blindern
N-0316 Oslo