Hei,

Hva er typsik voksested for bregner?

Hvorfor finnes ikke lav i vår systematiske inndeling av alt levende?

Hvordan formerer stiv kråkefot seg? Hvordan passer navet til denne arten?

Hva skiller mosen fra frøplanter og bregneplanter/karsporeplanter?
Hvorfor blir moser sjelden høyere enn 5-6 cm?

Typisk voksested for bregner er gjerne under skygge (tett skog, berhamrer, kløfter). Men det fins bregner som vokser lysåpent.

Problemet med lav er at de består av to organismer: sopp og grønnalge (eller blågrønnbakterier). Slike "dobbeltorganismer" blir vanskelige å plassere systematisk. Imidlertid tar de fleste moderne systematikker utgangspunkt i at lav er sopp, og systematiserer dem som sopp. Så det du sikter til "vår systematiske inndeling", må være ei gammel lærebok.

Stiv kråkefot, mener du stri kråkefot? Uansett formerer kråkefotplantene seg med sporer. Jeg har alltid lurt på navnet "kråkefot" og aldri fått det til å passe med utseendet til en fuglefot. Det måtte i så fall være sporehussstandene til myk kråkefot som i farta kan likne på en fuglefot. Mulig...

Moser mangler ledningsvev, noe både frøplanter og karsporeplanter har. (NB! bregner, bregneplanter er karsporeplanter lik sneller og kråkefotplanter.) Dessuten er det vesentlig forskjell hos livssyklus hos moser på den ene sida og karsporeplanter/frøplanter på den andre sida. Sjekk naturfagboka di, så ser du det. (Stikkord: sporofytt, gametofytt; diploid, haploid.)

Moser blir sjeldent høyere enn 10 cm pga. at de mangler ledningsvev til å transportere vann og næring over lengre strekninger.

En annen årsak til at store moser er vanskelig å forestille seg, er at selve moseplanta er gametofytten. Det vil si at den produserer kjønnsorganer og må få til en befruktning. Sædcellene svømmer i vann, og hos dagens moser spres de enten ved sprut av regndråper eller ved å svømme gjennom den tynne vannfilmen som gjerne fins mellom skuddene i en mosetue. Forestill deg hvor langt det hadde blitt å svømme for sædcellene hvis en mosegametofytt hadde vært meterhøy, eller enda større! Det hadde da kun vært mulig med selvbefruktning. Og selvbefruktende organismer utgjør som regel evolusjonære blindgater - de evolusjonært produktive utviklingslinjene er som regel i alle fall stort sett utkryssende.
Det kan godt hende at det er det som er den egentlige begrensende faktoren på størrelsen av mosegametofyttene. Hadde dette problemet latt seg løse, så hadde det kanskje også latt seg gjøre for en moseplante å utvikle tilstrekkelig effektivt ledningsvev.

En tredje mulig årsak er at gametofytter er haploide, mens sporofytter er diploide. Det er kun i diploide organismer at alleler kan "gjemme seg bort" i heterozygot tilstand. En haploid organisme kan ikke være bærer av noen ikke-uttrykte gener. Derfor er deres gener i en utrolig mye sterkere grad "holdt i øra" av seleksjonen enn hos en diploid organisme, og deres genetiske mangfold er nødt til å bli mye mindre. Det betyr at evolusjonen får et mye knappere "råvarelager" å jobbe med. En organisme der det store, dominerende livsstadiet er haploid, mens det diploide stadiet er kortlevet og avhengig, har derfor et evolusjonært handikapp.