Hvor høye temperaturer er mulig å oppnå med planter uten vedvev?

Snitz Forums MVC
https://www.sporenbiolog.no/Topic/Posts/143747?pagenum=1
17 Apr 2024 22:17

Topic


Arcane
Hvor høye temperaturer er mulig å oppnå med planter uten vedvev?
23 Jan 2022 06:33


I bronsealderen og jernalderen lærte mennesket seg for første gang å utvinne metaller fra malm. Ved å bruke ved som brensel fikk man smelteovnene opp i imponerende temperaturer, og da man senere bygget dem enda større og tok i bruk store blåsebelger ble temperaturen enda høyere.

Men det krever som sagt mye brensel i form av trær (samt fossilt brensel som kull, men velger å begrense dette innlegg til å kun omhandle planter som kan dyrkes i levende live).
Også planter uten vedvev brenner godt, f.eks. gress og bambus, urter, palmetrær og selv kaktus, andre sukkulenter og vannplanter dersom plantevevet tørkes lenge nok til at alt vannet fordamper. Temperaturen blir likevel ikke like høy som når man fyrer med tradisjonell ved.

Så finnes det noe informasjon hvor høy temperatur som er mulig å oppnå i den forbindelse?

Ild har som kjent vært helt avgjørende for utviklingen av den menneskelige sivilisasjon. Men dersom man forestiller seg at mennesker bodde på en øy av brukbar størrelse, rik på malm og mineraler (men uten kull), og de begikk samme tabbe som befolkningen på Påskeøya og hugget ned og utryddet all skog, både trær og vedaktige busker. I motsetning til folket på Påskeøya døde de ikke ut, men måtte begrense matproduksjonen til korn, rotfrukter, bær, belger og frø fra urteaktige planter, fiske, alger, sauer o.l. Kanskje til og med en type palmetre. Og byggematerialene til redskaper og bygninger begrense seg til knokler, stein og leire.
Disse menneskene ville fremdeles fremdeles koke maten sin over bål laget av de plantene som enda vokste på øya.
Ville de noen gang vært i stand til å bygge ovner tilstrekkelig effektive til å utvinne metall fra malm, samt fremstille glass og andre materialer som krever sterk varme, når de ikke hadde ved å fyre med?

 

Replies ...


Limnoan
23 Jan 2022 13:04


Forutsatt at de hadde tilgang til organisk materiale, som lar seg forkulle, varmes uten vesentlig luft-tilgang, ville de nok kunne få det varmt nok.

Jern har et smeltepunkt på drøyt 1 500 grader, støpejern antakelig noe lavere enn rent jern:
https://no.wikipedia.org/wiki/Jern

Når en lager blesterjern, så er det et poeng at jernet bare skal sintre, ikke smelte. Da tar en jernet ut som en klump, som smies ut. Det går fint med trekull og manuelle belger.


Senere kom masovner der blåsten ble drevet med vannkraft. De gav flytende jern, men brennselet var fortsatt trekull. (Det gikk hardt ut over skogen i Norge. Rørosvidda sies det ble ryddet på grunn av kobberverket.)
Limnoan
23 Jan 2022 13:33


Kom på at jeg har hørt at i østen brukes risskall til forbrenning ved høy temperatur. (Har i farten ingen referanser...blush
Arcane
23 Jan 2022 19:48


Takker for svar. Da er ikke trær tvingende nødvendig, men antar det ville gått med store mengder plantemateriale.
Samtidig bør en for Norges og andre lands del tydeligvis være glad for at vannkraften ble introdusert så i det minste noe skog ble reddet.
Limnoan
24 Jan 2022 10:23


Før vi fikk elektrisk kraft hadde Norge en enorm "skogdrevet" metall og glassindustri. Bedrifter som Hadeland glassverk, Bærums verk og utallige andre ble anlagt for å utnytte tilgangen på skog. Verkene hadde "enerett" på skog i en viss omkrets, og bøndene i området plikt til å levere. Samt å brenne og kjøre kull der det var nødvendig.

Den industrielle revolusjon kom for alvor i gang da en lærte å bruke koks av steinkull i stedet for trekull i jernproduksjonen. Det åpnet for stordrift. Etter mange millioner år i press er steinkull mye mer kompakt enn trekull, og derfor enklere å handtere.
© 2000-{0} BIO