Hei
Jeg lurer på om noen kjenner til velykkete eller mislykkedte norske prosjekter med kalking for å øke biodiversitet utover det gjort for å motkantre forsuringen fra kullkraftverk? Da både for å gjøre sure/nøytrale innsjøer til kalksjøer, eller gjøre fattig kulturmark til kalkrik kulturmark.

Har ønske om å få til begge disse med skjellsand og/eller kalkstein i fattige områder. Har så langt ikke hørt om vellykete eksempler, er kanskje en grunn til det?

Forøvrig hørt at noen bruker skjellsand i renseanlegg til dammer for å stabilisere pH, men i det tilfelle var ikke dette noe som ga kalksjøpreg.

Lagt til et bilde av en dam som hadde tusenblad, ville det kunne vært Chara og spesielle tjernaks om de bare hadde byttet ut steinen med marmor eller kalkstein?

Om jeg skal trekke den lengre, hva hadde skjedd om en dekker Kragerø med 5m lag av basalt? (Da forøvrig ikke kalk men forstått det slik at pH vil øke grunnet høy andel kationer.)Tenker da litt og litt over kanksje hundre år, så naturlig bestander rekker å rekolonisere.


-- Posted via biolog --

En kritikk mot kalking har vært at det ikke er bra å kalke naturlig sure miljø. Det var en diskusjon som kom opp mens kalking var på det mest intensive på 1980-tallet. Naturlig sure miljø kan for eksempel være myrer og myrvann. Der kommer surheten av at torvmoser bytter kationer mot H⁺.
Jeg kjenner i farten ikke til at kalking har vært forsøkt for å øke biodiversitet. Ser likevel ikke noe problem med å gjøre forsøk i liten skala, for eksempel i en privat dam.

Det er ingen fare for å overdosere med for eksempel skjellsand. Kalkvirkningen kan likevel avta etter en tid, fordi kalken som ikke løses med en gang kan bli dekket av et uløselig belegg. (Noe en må ta hensyn til ved kalking mot forsuring. Overdosering er bortkastet.)

Miljødirektoratet har gitt ut en veileder for kalking av vann, den er tilgjengelig som pdf.

Når det gjelder det teoretiske spørsmålet, så tror jeg svaret ligger i å granske et område der basalt ligger i dagen fra naturens side.
På mine trakter, øst for Oslo, mener jeg at for eksempel blåveis, som er en kalkelsker, ser ut til å være knyttet til diabasganger i en ellers nokså kalkfattig gneis.

Takk for svaret Arne, interessant å høre at det har vært en kritikk og dette uløselige belegget. God ide å se på den veilederen.

-Bernhard

Nå er det jo mye misforståelser med dette. Det er mange bergarter som gir høy pH, og mange av de berømte "kalkområdene" i Norge har faktisk ikke spesielt høyt kalkinnhold i berggrunnen:

• Trøndelagsfeltet med Oppdalsfjellene til Røros er grønnskifer, grønnstein og glimmerskifer, ikke kalk.
• Finse og vestlige Hardangervidda er fyllitt og glimmerskifer, likeså Sunnhordland.
• De aller rikeste områdene langs nordsiden av Hardangerfjorden er hovedsakelig amfibolitt og noe fyllitt.
• Den berømte forekomsten av narrmarihånd ved Grimstad vokser på amfibolitt. Fordi det ikke er kalk der, har folk bortforklart det med at narrmarihånd "ikke er så kravfull likevel". Men det er den overalt ellers i Europa.

Etc etc.

Problemet er vel begrepsforvirring? Kalk er kalisumkarbonat CaCO₃, det kan være at andre mineral også inneholder løselig Ca. Eller at andre næringstoffer særlig følger kalk?

Er det noen som vet hva "kalkkrevende arter" egentlig krever? Fokus på ren CaCO₃ tror jeg blir feil.
For mange år siden gjorde jeg undersøkelser i forbindelse med kalking. Da var det områder med grunnfjell som hadde klart høyere kalsiuminnhold enn andre. Det var varianter av gneis/granitt og ikke spor av "kalk".

Egentlig er dette nesten umulig å bli helt klok på. Vi burde hatt en geolog her.

Det jeg vet av erfaring, er at "kalkkrevende" planter trives strålende, og vokser i mengder, også på berggrunn av to helt andre typer enn kalkstein/marmor.

Den ene er grønnstein/amfibolitt. Begge er metamorf basalt, amfibolitt mer omdannet. Iflg SNL er basalt "en mørk, finkornet lavabergart som hovedsakelig består av kalsiumrik feltspat (plagioklas) og pyroksen (augitt)". Så der er det kanskje noe? Men kalkinnholdet i plagioklas er anortitt, CaAl₂Si₂O₈. Når det er mye anortitt får vi anortositt - som er en av de sureste og mest "plantefiendlige" bergartene vi har. Så det kan ikke være nøkkelen.

Den andre er glimmerskifer/fyllitt, omdannet leirskifer, glimmerskifer mest omdannet. Dette er gammel havbunn, så der er det kanskje kalk. SNL sier fyllitt består av "muskovitt, kloritt og kvarts". Om det er vanlig at det er CaCO₃ innblandet, kan jeg ikke finne referanser til det noe sted. Jeg vet ikke.

Både grønnstein/amfibolitt og glimmerskifer/fyllitt er vanlige bergarter, og dominerende i mange av de "klassiske" botanisk rike områdene. Kongsvoll-Knutshø, f.eks., er grønnstein og fyllitt. Det er ikke nevnt kalkstein eller marmor noe sted.

Og såvidt jeg forstår, er det også derfor Lid/Elven har gått bort fra "kalkrik" og nå kaller det "baserik".

Jeg har lenge forsøkt å komme litt i dybden på dette, særlig vil jeg gjerne vite hvorfor de kravfulle plantene vokser her og ikke ellers. Det nærmeste jeg kommer er høy pH (5,5 - 7) - men hvorfor gir disse bergartene høy pH? Det vet jeg ikke. Men jeg har heller ikke sett noe som tyder på at CaCO₃ er en nødvendig forutsetning for høy pH. Bare en av flere.

RED:

OK, her fant jeg endelig en direkte referanse til kalk (igjen SNL): Amfiboler "opptrer ved relativt lav metamorfose og er hyppige i metamorfe kalksedimenter".

Men igjen er det Ca(diverse), ikke CaCO₃. Jeg trodde det var karbonatdelen CO₃^-- som økte pH, ikke kalsiumionet C⁺⁺?

Jeg gir opp. Inntil videre ser jeg ikke "kalk" som noen nødvendig forutsetning for artsrik flora.

Når jeg får tenkt meg om, er kanskje den enkle forklaringen at disse andre bergartene løser andre negativt ladede ioner som binder H⁺, og dermed øker pH.

Men det er bare en foreløpig plausibel teori. Det er helt umulig å finne referanser og kilder på dette.

pH er nok en sentral del av denne gåten: Konsentrasjonen av H⁺ påvirker tilstanden til en mengde andre ioner. For eksempel kan aluminiumioner opptre i ulike kompleksformer, de på den sure siden skal være de giftigste. Jern har også kompleks kjemi når det kommer til pH, uten at jeg kjenner de finere detaljer.

I det periodiske system, heter de to første periodene alkalimetaller og jordalkalimetaller. Na og K i første periode, Mg og Ca i andre. Navnet kommer av at de danner basiske oksyder/hydroksyder. Altså vil de kunne nøytralisere eventuelt H⁺.
Na er ofte forbundet med Cl, NaCl og bidrar dermed ikke til avsyring. Ca og Mg "trives" som løselige hydrogenkarbonat f. eks. Ca(HCO₃)₂ og bidrar med buffervirkning.

Takk for en god diskusjon, litt utenfor det opprinnelig spørsmålet, men dette er også noe jeg ønsker å forstå dypere!

Natur i Norge, NiN, har valgt å inkludere alle former for baserikhet inn i den lokale komplekse miljøvariabelen KA, kalkinnhold. Derfor blir det jo riktig å si høyt kalkinnhold uansett på eksempelvis Finse. Iværtfall i følge mine forelesere på BOT270 faget, NiN faget på NMBU.

Men med engang en skal snakke med andre fagfelt blir det jo fort misforståelser, så jeg burde sagt basekrevende i posten.


Møtte også et annet jordsmoon som ble litt vanskelig og skille, der var næringsrik skog hvor der vokste hybridjamne. Dette var på breelvsedimenter over granitt. Ikke rik på N og hadde ikke merkbart kallkrevende arter.

Enig om at det er karbonat delen som øker pH i kalk. Kalksjøer blir jo ofte defineer på kalsium nivået, noe som da egentlig er litt rart. Nå varierer jo pH mye i innsjøer av andre grunner, og kanskje de har noe unntaks måte og måle disse som jeg ikke kjenner.

Skriver her om jeg finner noen referanser hva som skjer senere :)



-- Posted via biolog --

Definisjonen til NiN
«KA Kalkinnhold er et mål for surhet, og innhold av viktige mineralnæringsstoffer i mark, bunn og vannmasser. «

Såvidt jeg forstår ville jeg tenkt hybridjamne lokasjonen dekkes av denne definisjonen.

https://www.artsdatabanken.no/Pages/179743/Kalkinnhold


-- Posted via biolog --

Jo, men kanskje ikke så langt utenfor det opprinnelige spørsmålet likevel.

Poenget mitt var at hvis berggrunnen er amfibolitt, grønnstein, glimmerskifer, fyllitt etc, så vil ikke kalking ha noen hensikt. Da er det mest sannsynlig allerede høy pH. Om det er karbonationer eller noe annet vet du jo ikke uten laboratorieanalyser.

Og slik berggrunn er det mange steder uten at berggrunnskartene sier noe som helst om kalk.

Hvis det vokser basekrevende planter der, så er berggrunnen god nok. Jeg nevnte et eksempel over - narrmarihånden ved Grimstad. Den dominerende berggrunnen i området er gneis, og det er det berggrunnskartene viser. Her har folk virkelig lett etter kalk, siden dette er en utvetydig kravfull plante. Man har til og med sett etter skjellsandavsetninger, men ikke funnet noe.

Så viser det seg at akkurat der narrmarihånden vokser, er det ikke gneis, det er amfibolitt. Og da gir det straks mening. Hvis du er på stedet (og vet om det) ser du det lett - den rosa gneisen mot mørk amfibolitt.