Ser man på de største beinfiskene, som månefisk og sildekonge, så mangler de svømmeblære. Disse fiskene lever også ofte i dypet, og mangel på svømmeblære kjennetegner ofte dypvannsarter.
Men samtidig er det som sagt store og tunge. Månefisk kan veie et par tonn. Det er mer enn mange personbiler. På grunn av den såkalte square cube law, så øker vekten åtte ganger hver gang et objekt dobles i størrelse. Svømmeblæren hos små fisk trenger ikke være så stor (gjennomsnittlig rundt 5% av volumet eller noe). Men en svømmeblære som kan løfte en fisk som veier like mye som en personbil ville måtte ha utgjort en betydelig større del av volumet enn hos mindre fisk.
Og en hvalhai kan veie nærmere 20 tonn. Skulle en slik fisk hatt svømmeblære måtte den hatt en imponerende størrelse.

Så finnes det en "magisk grense" hva størrelse angår der svømmeblæren får mindre betydning? Makrellstørjer mangler som kjent også svømmeblære.

Vet ikke om størrelsen på fisken er avgjørende for om de har svømmeblære. Om vi kan se lunger som en "avledning" av svømmeblæra, så lever jo blåhvalen greit med sine...

Svømmeblæra skal jo ellers ikke bære hele fisken, det er nok å kompensere for forskjellen i egenvekt mellom fisk og vann. Da får den nøytral oppdrift.

På store dyp vil kanskje trykket være et problem for en gassfylt blære.

Ellers tror jeg svømmeblære eller ikke er et spørsmål om levevis. Trykket i svømmeblæra endres forholdvis langsomt, så for fisk som beveger seg raskt mellom ulike dyp vil den være en ulempe. Dypvannsfisk blir sprengt om de fiskes opp...

Vel, det er vel ikke oppdrift som er hovedfunksjonen til hvalens lunger. For arter som svømmer dypt kollapser de visst helt etter de når en viss dybde, og inntar sin opprinnelige form når trykket avtar igjen.

Nei, det holder at svømmeblæra tar seg av den gjenværende vekten etter man har trukket fra oppdriften som selve kroppen gir. Likevel, når vi snakker om fisker på flere tonn kunne det vært interessant å vite hvor nødvendig den er. De største fiskene jeg kommer på som har svømmeblære er stør, som kan blir flere meter lange, men det står ikke noe om hvor stor andel av volumet blæra utgjør hos de største individene.

For å "regne litt på baksiden av en konvolutt":
Fisken har en egenvekt på 1,05, mens sjøvann har en egenvekt på 1,025. Det gir en forskjell på 0,025, som svømmeblæren må kompensere for. En 20 tonns fisk skulle derfor etter mine grove beregninger klare seg med 500 kg ekstra oppdrift.

Det hadde vært interessant å få en oversikt over hvor stor del av ulike fiskers volum som er svømmeblære. For min del, vet jeg dessverre ikke hvor eller hvordan en skulle stille et slikt spørsmål

Høres ut som det er svært lite som skal til.

Googlet litt, og fant følgende (Encyclopedia of Ocean Sciences):
Most teleosts possess a gas-filled swim bladder of sufficient volume to counterbalance the dense components of their bodies and render them neutrally buoyant. For most fish this requires a swim bladder around 5% of body volume in seawater, and 7% in fresh water, but there are fish with dense scales and heavier than normal bones that exceed these values: for instance, gurnards need a swim bladder around 9% of body volume for neutral buoyancy, while in the gar Lepisosteus with its dense scales, the swim bladder occupies 12% of body volume.
Since swim bladders obey Boyle’s law nearly perfectly, depth changes can pose difficult problems.

Angående familien Centrolophidae fant jeg dette:
Swim-bladder volume in the fishes examined varied from less than 1% of body volume in Schedophilus to greater than 3% in Hyperoglyphe. Riktignok er publikasjonen fra 1975, men måleutstyret fungerte sikkert like godt den gang. https://spo.nmfs.noaa.gov/sites/default/files/pdf-content/1975/731/horn.pdf