Kroka en tjønnaks på fisketur i Store Lauarvann i Kongsberg, men hvilken tjønnaks er det?
Tidligere er det registrert grastjønnaks, hjertetjønnaks og nøkketjønnaks på forskjellige steder i vannet.
Med bare en del av planta og ikke kunnskap om hvilke deler som skiller de forskjellige artene er kanskje ikke bildene gode nok.

Tja, ikke helt opplagt. Pluss jeg mangler dokumentasjon av hvordan skuddet ser ut nedenfor selve toppen.

Det er P.gramineus involvert her, men neppe i ren form. Så mest trolig hybriden P. gramineus x P. perfoliatus, (P. x nitens Web.). Denne hybriden kan være ganske vanlig, men forekomstene er ofte spredt slik at ett vann kan ha den, mens den mangler i nabosjøen selv om foreldreartene vokser begge steder.

Nettopp tilbake fra en tur til Trøndelag, hvor vi bokstavelig talt vasset i denne hybriden i Hølonda-området. En revisjon i herbariet på Vitenskapsmuset avdekket mange feilbestemte belegg fra hele regionen. P. x nitens er nok den vanligste av alle hybridene i slekta.

Takk
Jeg kommer nok tilbake til stedet, da får jeg vasse ut så jeg får med planta fra bunnen, det er ikke så dypt på stedet annet enn at det bør gå an.

Sørg også for at du tar et belegg til off. herbarium. P.xnitens er underrepresentert i herbariene, enten fordi den ikke blir samlet, eller den blir tildelt annet (og feilaktig) navn og "forsvinner" på det vis.

Jeg håper å kunne gå igjennom samlingene på Tøyen senere i høst. Erfaringene jeg gjorde etter 3 dager i herbariet i Trondheim er at det ligger *mye* feilbestemt materiale her. Dessverre er det vel tilsvarende i Oslo-herbariet.

Skal huske på å ta belegg

Potamogeton x nitens er egentlig ganske lett å kjenne igjen, i alle fall som en Potamogeton-hybrid. Navnet 'nitens' betyr skinnende og det er synd at det opplagte navnet 'blank'- hhv. 'glans'tjønnaks allerede er opptatt av P. lucens og P. x zizii (=P. gramineus x lucens).

Etpar bilder, fra Mylla i Lunner



og Ånøya i Melhus.



Undervannsbladene er bredest i nedre halvdel og ofte noe stengelomfattende. De er oftest tydelig tilpisset. Hvis aksene utvikles så er de alltid sterile fordi blomstene ikke åpner seg helt (Potamogeton har vindbestøvning og pollenknappene ligger skjult bak 4 tepaler før blomsten er åpnet). Aksene vil til slutt falle av eller råtne opp. Noen kloner kan danne flyteblad; disse likner mest på P. gramineus.

Da er det hentet fire planter fra Store Lauarvann, de er lagt i press. Bilder (som ikke er så gode) er lagt ved her. De to største plantene til venstre i bildet med fire planter er tatt opp helt ved roten. De to til høyre har fått med noen av rotstengelen (antar det er rotstengel). De to største plantene sto nær 10 m fra de to andre. Da håper jeg plantene som er i press nå er godt nok behandlet av meg [img]