Modning av slimsopper er et risikoprosjekt, derfor er det best å la dem modne der de står, men det er jo ofte ikke aktuelt som du skriver.
Når jeg modner slimsopper, legger jeg dem på et fuktig tørkepapir i en plastboks med litt åpning på lokket, i romtemperatur. Sjekker dem daglig og passer på at papiret er svakt fuktig og ikke vått. Samtidig prøver jeg å holde mugg og sopphyfer på avstand, rett som det er tar det overhand og da er det ikke håp om identifisering. Neste utfordring er, når er de modne og klare til tørking!? Fargen kan da gi en god pekepinn, jeg tar i tillegg en bitte liten sporeprøve under mikroskopet for å sjekke at de er ferdig utviklet. Tørkingen etter at de er modne må foregå sakte, jeg dekker da ca. bare halve esken med lokket og lar dem tørke helt. Etter mye prøving og feiling tipper jeg at jeg lykkes i 80 – 90 % av forsøkene. I høst har jeg også testet ut å sette dem ut om natta, skal prøve mer av det til neste år. Samtidig ser det også ut til at det er forskjell på suksessen ved modningsforsøk avhengig av slekt. Ullslim, Trichia, har jeg veldig dårlig resultat med, mens jeg for Narreslim, Stemonitopsis, har resultatet vært 100% i høst.

Jeg har aldri prøvd å modne slimsopp i kjøleskap, har heller ikke lest noe om det i litteraturen, men når jeg drev med sopp brukte jeg ofte kjøleskap for modning og oppbevaring.
Om noen kjenner til «den perfekt metoden» for å gjøre dette er jeg veldig interessert!