Plaserte denne feil så jeg prøver igjen.
Oppdaget stimer med stingsild i ei lita tjønn på Trøndelagskysten, ca. 30 m. lang. Hvor kan de komme fra?
Det renner en bekk gjennom tjønna som starter fra ei myr og ender i sjøen ca. en km. lenger ned, alt for bratt og liten til at fisk kan gå der.
Det hekker lom, (smålom)? I nabotjønna like ved. Der har jeg ikke sett fisk, og den har heller ingen bekkeforbindelse. Hvorfor har ikke lomen tatt all stingsilda for lengst?
Kan stingsildrogn/yngel bli fraktet via avføring fra lomen? Håper på svar.

Ein vesentleg faktor vil vere kor høgt tjørna ligg over havet, om den ligg over eller under den marine grensa. Marin grense tilsvarar det høgste nivået havet hadde etter istida. På Trøndelagskysten har landet heva seg betydeleg etter istida. I følge NGU sine kart opptil 120 til 140 meter. Dersom tjørna ligg under dette nivået, har området med tjørna inkludert stingsilda som måtte finnast der følgd med oppover etter kvart som landet heva seg.

Ein vesentleg faktor vil vere kor høgt tjørna ligg over havet, om den ligg over eller under den marine grensa. Marin grense tilsvarar det høgste nivået havet hadde etter istida. På Trøndelagskysten har landet heva seg betydeleg etter istida. I følge NGU sine kart opptil 120 til 140 meter. Dersom tjørna ligg under dette nivået, har området med tjørna inkludert stingsilda som måtte finnast der følgd med oppover etter kvart som landet heva seg.
Opprinnelig postet av ArnorG

Takk for svar! Tjønna ligger 244 moh. Hva betyr det?

Ein vesentleg faktor vil vere kor høgt tjørna ligg over havet, om den ligg over eller under den marine grensa. Marin grense tilsvarar det høgste nivået havet hadde etter istida. På Trøndelagskysten har landet heva seg betydeleg etter istida. I følge NGU sine kart opptil 120 til 140 meter. Dersom tjørna ligg under dette nivået, har området med tjørna inkludert stingsilda som måtte finnast der følgd med oppover etter kvart som landet heva seg.
Opprinnelig postet av ArnorG

Takk for svar! Tjønna ligger 244 moh. Hvilke faktorer kan det da skyldes at det her finnes stimer med stingsild?

Det er flere mulige forklaringer til spredning utenom at det var lett vei via vann fra havet, de fleste større elver har jo sjelden store fosser nederst. Her i ditt spørsmål gjelder det jo da særlig trepigget stingsild som først og fremst faktisk er marin og også kan vandre regelmessig mellom ferskvann og havet som mange andre arter. Mens nipigget stingsild er mest ferskvannsfisk. Du foreslo via fordøyelsen til fugl, men det er vel neppe sannsynlig. Imidlertid nevnte du lom og det er jo en fugl som typisk kan hekke i et lite vatn noe isolert fra andre vatn og større bekker og elver. Da drar foreldrene ofte til nabovatn for å fiske mindre fisk og de kan f eks oppbevares i munnhule ned til kro uten at de små nødvendigvis dør ved korte transporter og så ved foring kan de unnslippe. Andre dyr kan vel også tenkes, selv har jeg funnet mindre fisk på tørt land flere km fra nærmeste bekk og vatn helt uten skader og jeg kunne ikke se noen forklaring på det, ikke noen tegn til at fiskere hadde kastet dem fra seg, ikke noen typisk sted for fiskere heller. Så gjelder jo det å komme forbi fosser det samme for både de fra sjøen og de fra andre lavereliggende områder. Noen ganger hjelper vannstanden dem trinn for trinn og andre ganger mennesket og andre dyr. Selv om der er store avstander og varierende vannføring opp til f eks Iesjavri midt på Finnmarksvidda (fosser også) så er begge stingsildene der. Og det rare er at laksen også kom nesten helt opp en gang i tiden, kanskje også helt opp , ikke fra Tana men faktisk fra Alta fordi Iesjavri da drenerte via Lappujohka og Kautokeinoelva til Alta, og havet gikk da over de nedre fossene i Canyonen som idag stenger for laksen (kraftverket er selvfølgelig nytt i denne sammenheng). Fosser endrer seg jo også over tid og gir arter muligheter til vandringer trinn for trinn, og noen ganger er flommer en god hjelp for mange arter. Etter istiden var det også mange sjøer som var større pga morener som så seinere ble mindre vatn fordi morenene ble gravd ut til nye vannveier og med et vannskille i mellom vatna, mens alle fiskene som var der ble fordelt på begge vatna, mens det ene vatnet kan synes å ha en tungvint innvandringsvei via en tilsynelatende umulig bekk. Husk at dette har foregått i i ca 10-11000 år og mennesker har også hjulpet til bevisst og ubevisst.

Takk for interessant svar!
Hilsen
Lillauren. :-)