Nei, dette er smalmarihånd,
D. majalis subsp.
sphagnicola. Men den svært lange midtfliken og antydning til flisete kant på leppen tyder på en liten innblanding av gener fra engmarihånd. Så den finnes nok der også.
Ellers begynner hele
majalis-komplekset å bli litt komplisert på Østlandet. Det er noen populasjoner av lappmarihånd her og der, først påvist på Gjellebekk i Lier, men ting tyder på at den kan finnes flere steder. De to er svært like, men leppeformen er subtilt forskjellig (som lett drukner i støy fra tilfeldig individuell variasjon). Men generelt har
lapponica mer eggrund leppe med påsatt midtspiss.
På nettsiden min, under smalmarihånd, er det ett foto fra Nittedal som jeg er begynt å mistenke kan være
lapponica. Men jeg har latt den stå inntil videre. Uansett må dette DNA-undersøkes for å være sikker. Det er denne:
Det var jo litt foruroligende at du ikke fant knottblom. Den burde være i full blomst nå. Bortsett fra at den gjemmer seg litt under annen vegetasjon, er den umiddelbart gjenkjennelig og lett å få øye på. Den ser mest ut som en langstrakt og smal engkvein med det lette og luftige akset. Der jeg har sett den, ved Hersjøen i Ullensaker (sikkert 100+ planter), er den nokså knyttet til bukkeblad og taglstarr, men noen steder sto den også i åpen torvmose. Uansett er det vått.
Her ved Hersjøen er det ellers et sant kaos av marihånd. Jeg pleier å si at marihånd ikke hybridiserer på langt nær så mye som folk vil ha det til, men her ser det ut til at de har hatt fest. Det er alle mulige varianter. Jeg har registrert et utvalg som
D. majalis på artsnivå, men her er det nok både skog-, eng-, smal- og kanskje lappmarihånd involvert.