Det har vært en del diskusjoner om hvor bra kreftkjuke er og ikke er. Ellers er også gjøksyre, engsyre m.m. oppført som trygge og spiselige planter. Men disse organismene inneholder, sammenlignet med de fleste andre, mye oksalsyre.

Så hvor farlig/giftig er oksalsyre? Jo 15–30 g er oppgitt som dødelig for en frisk voksen person.^[01] Men bare til informasjon skriver Michael Wink i boken sin på side 335, at 5–15 g oksalsyre er dødelig for mennesker.^[08] En annen ting er at den eneste måten kroppen kvitter seg med oksalsyre, er igjennom nyrene. Her blir det da som kalsiumsaltet av oksalsyre, som heter kalsiumoksalalt. Kalsiumen her blir tatt i fra blodet, mens kalsiumoksalat er ikke løselig i vann. Dette blir felt ut i nyrene, og ved store inntak av oksalsyre, ser en nekroser (dødt vev) m.m. i nyrene. Dette kommer av at urinlederen fra nefronene i nyrene, som reabsorberer vann (kontrollert av antidiuretisk hormon (ADH)), er ganske tynn. Slik at når relativt store krystaller kommer hit, blokkerer de denne kanalen, og nefronet dør. Dette ses særlig etter noen har drukket frostvæske (etandiol eller etylenglykol), sammen med at blodet kan gå tomt for kalsium. Noe som kan føre til at hjertet stopper. Men om krystallene er små, blir de transportert ut til nyrebekkenet og nedover i urinveiene, om en er flink til å drikke tilstrekkelig med vann. Men disse små krystallene kan også kitte seg sammen med andre krystaller i nyrebekkenet, og danne nyresteiner. I en undersøkelse av nyresteiner, som kom fra første gangs operasjon p.g.a. nyrestein, besto ca. 76 % hovedsakelig av kalsiumoksalat.^[04]

Her er det jeg må innføre et element av synsing fra min side, dette er hvor tunge er disse personene? Jeg har da stort sett sagt 50–100 kg, for da har vi tall som er enkle og regne med. Men det kan også hende at dette er 40–80 eller 35–70 kg. Den dødelige dosen er basert på mennesker fra bortimot 100 år siden, og det var mest sannsynlig ikke like mye overvekt da som i dag blant befolkningen. Poenget med at jeg nevner akkurat dette, er for å få en dødelig dose pr. kg kroppsvekt. Om en forutsetter kroppsvekt på 50–100 kg blir den dødelige dosen på 300 mg/kg kroppsvekt. Dette er basert på 30 g = 30 000 mg, som en deler på 100 kg. Om vi sier 40–80 blir den dødelige dosen på 375 mg/kg kroppsvekt, og 428,47 mg/kg om vi sier kroppsvekten er 35–70. Når jeg har tidligere regnet på dette, har jeg vært lat og brukt de enkle tallene 300 mg/kg kroppsvekt.

Men kreftkjuke Inonotus obliquus (også kalt chaga i alternativmiljøer) inneholder opp til 14 % oksalsyre og vannløslige oksalater (som f.eks. ammoniumoksalat, kaliumoksalat og natriumoksalat, eller rettere sagt ioner med 1 + ladning).^[05] Altså må vi ta den dødelige dosen, og dele den på 0,14. Altså om vi bruker 300 mg/kg, blir dette 2182,86 mg/kg kroppsvekt kreftkjuke inneholdene 14 % oksalsyre er dødelig. Ellers blir det 2678,57 mg/kg kroppsvekt om en bruker 375, og 3060,5 ved 428,47. Altså det kommer an på hvilken verdi en bruker, men den dødelige dosen blir i mellom 2182,86–3060,5 mg/kg kroppsvekt dødelig. Om du vil ha dosen i gram, deler du disse summene på 1000. Og om du vil ha verdien for deg, må du også gange med din egen kroppsvekt.
Når det kommer til engsyre, er det opp til 1,4 % oksalsyre (avrundet fra 1,391 %).^[06] Om planta har dette innholdet, kan du egentlig ta og gange kreftkjukeverdiene med 10. Mens gjøksyre inneholder 11–14 % av tørrvekten oksalsyre og/eller vannløslige oksalater.^[09] Hvis vi sier 90 % av den friske planta er vann, blir dette 1,1–1,4 % oksalsyre og/eller vannløslige oksalater.

Det er også derfor Michael Wink har satt skadeligheten eller giftigheten av planter i følgende system:
* Ia - Ekstremt skadelig
* Ib - Høyt skadelig
* II - Moderat skadelig
* III - Litt skadelig
Her havner gjøksyre i fareklasse II. ^[07]


Altså for å summere opp blir den dødelige dosen av maksimalt målt innhold av oksalater, når vi bruker 300 mg/kg (50–100 kg), 375 mg/kg (40–80) og 428,47 mg/kg (35–70):
Kreftkjuke (14 %) - 2182,86 mg/kg kroppsvekt, 2678,57 mg/kg kroppsvekt og 3060,5 mg/kg kroppsvekt
Engsyre og gjøksyre (1,4 %) - 21 828,6 mg/kg kroppsvekt, 26 785,7 mg/kg kroppsvekt og 30 605,0 mg/kg kroppsvekt.

Dette kan vi da sammenligne med et nå forhatt plantevernmiddel, nemlig glyfosat. Det er noen tilfeller der personer har klart å ha i seg glyfosat, til dem har dødd. Det er et eksempel på en mann som har dødd av 1214 mg/kg kroppsvekt, en annen mann har dødd av 2143 mg/kg kroppsvekt og en kvinne har dødd av 4000 mg/kg kroppsvekt.^[02] Vi kan sammenligne dette med LD₅₀ (verdien der 50 % av forsøksdyrene dør) verdien av glyfosat målt på rotter, som er 4873 mg/kg kroppsvekt.^[02] Altså verdien fra rotteforsøk og denne kvinnen er ikke ekstremt ulikt hverandre.
Glyfosat er også beskyldt for å være kreftfremkallende, noe som antageligvis ikke stemmer, hvis du da ikke har hatt i deg store mengder av glyfosat. Rotteforsøk viser en svak kreftøkning ved doser på 940 mg/kg kroppsvekt hos hannrotter, og 1183 mg/kg kroppsvekt hos hunnrotter.^[03] Noe jeg har tatt meg friheten til å forenkle til 1000 mg/kg kroppsvekt. Men ellers står det som kommentar

Den høye dosen i denne studien nærmer seg eller overskrider den øvre dosen, som er anbefalt i kreftstudier. En ser så en knapt merkbar økning av krefttilfeller i øyceller (langerhanske øyer?) i bukspyttkjertelen, krefttilfeller i leverceller og krefttilfeller av C-celler i skjoldbruskkjertelen i noen tilfeller. Ingen av disse funnene var statistisk signifikante. Kreftraten blant dyr som fikk glyfosat, var innenfor raten av kontrollgruppen (de som ikke fikk glyfosat). Disse dataene er utifra syv år med laboratorieundersøkelser. U.S. Environmental Protection Agency (US EPA) konkluderte med at krefttilfellene hadde ikke noe med hvem av dyrene som fikk glyfosat eller ikke.

Reveal hidden contentThe high dose in this study approaches or exceeds the limit dose recommended for carcinogenicity studies. Slight increases in pancreatic islet cell adenomas, hepatocellular adenomas, and thyroid C-cell adenomas were observed in some cases. None of these findings were statistically significant. The incidence of tumors was within the range of historical controls (historical control data from seven years of laboratory research) for the evaluated tumor types in this study. The U.S. EPA concluded the tumors were not treatment-related.

Altså for å summere, dør rundt regnet normalt mennesker av 2–4 g/kg kroppsvekt av ren glyfosat, mens mennesker dør normalt av 2–3 g/kg kroppsvekt av kreftkjuke på 14 % oksalater, og mennesker dør normalt av 20–30 g/kg kroppsvekt av gjøk– og engsyre på 1,4 % oksalater.
Altså kreftkjuke på 14 % oksalater er like giftig eller vel så giftig som ren glyfosat. Mens eng– og gjøksyre på 1,4 % vannløslig oksalat blir da som 10–13,33 % glyfosatløsning. Da kan en ha i bakhodet at den sterkeste Roundup en fikk kjøpt uten plantevernsertifikat i de senere årene, var på 11,3 % glyfosat, mens den sterkeste Roundupen du får kjøpt med plantevernsertifikat ligger på ca. 56 %.

Ellers er den maksimale grenseverdien, når det kommer til innhold av glyfosat på 20 mg/kg vare (bygg, havre, durra, solsikkefrø og soyabønner). Noe som blir 0,002 %.


[01] - Giftighet oksalsyre

[02] - Giftighet glyfosat

[03] - Glyphosate Technical Fact Sheet

[04] - Prince Singh og ko «Stone composition among first-time symptomatic kidney stone formers in the community» (Oktober 2015) doi=10.1016/j.mayocp.2015.07.016

[05] - Ohyun Kwon og ko «Chaga mushroom-induced oxalate nephropathy that clinically manifested as nephrotic syndrome A case report» (Februar 2022) doi=10.1097/md.0000000000028997

[06] - Jema Tuazon-Nartea og ko «Investigation of Oxalate Levels in Sorrel Plant Parts and Sorrel-Based Products». (2013) doi=10.4236/fns.2013.48109

[07] - Michael Wink «Mode of action and toxicology of plant toxins and poisonous plants» (2010)

[07] - Michael Wink og Ben-Erik van Wyk «Mind-altering and poisonus plants of the world» (2008) ISBN 978-0-88192-952-2

[08] - Helena Šircelj og ko «Antioxidants in spring leaves of Oxalis acetosella L.» (2010) doi=10.1016/j.foodchem.2010.04.042

Jeg forstår dette slik at det er et innlegg mot bruk av chaga? Det er en del "helsekost" som slett ikke er helsebringende. Der er jeg enig.
Når det gjelder oksalsyre i andre planter blir jeg mer usikker: Rabarbra er vel den mest brukte planten i denne klassen. Et gammelt råd er å spise den med melk. Meningen er vel at uløselig kalsiumoksalat skal felles ut i magen? Har hørt et ubekreftet rykte om forgiftning via rabarberablader i England under krigen. Normalt spiser vi jo bare bladstilkene.
Gjøkesyre og matsyre er vel helt marginale matvarer? En tar seg gjerne en smak, eller de kan gå som pynt/krydder i en rett. Det er vel sjelden en makter å spise en alvorlig dose av disse urtene.

Jeg forstår dette slik at det er et innlegg mot bruk av chaga?Opprinnelig postet av Limnoan

Jeg har sett det blir anbefalt å spise planter som inneholder ganske store mengder oksalsyre og vannløslige oksalater over en lav sko i Fjasbokgruppa Villblomster. Derfor skrev jeg dette, for da lenker jeg til siden her. Jeg håper også dermed å bringe flere folk hit til forumet, prøve å få mere aktivitet her igjen.

Et gammelt råd er å spise den med melk. Meningen er vel at uløselig kalsiumoksalat skal felles ut i magen?Opprinnelig postet av Limnoan

Den reaksjonen begynner å skje allerede i tallerken. Bare for å poengtere hvor uløselig kalsiumoksalat er; har jeg sett NurdRage på YouTube lage svovelsyre ved å da sulfatsalter av f.eks. jern (fungerer med kalsiumsulfat også, om du får løst dette i vann). Riktig nok vil egentlig jernmionet holde seg til sulfationet, men det er en likevektsreaksjon innblandet her. Altså litt jern vil reagere med oksalsyre, og danne jernoksalat som felles ut. Da var det jernet borte.

Har hørt et ubekreftet rykte om forgiftning via rabarberablader i England under krigen. Normalt spiser vi jo bare bladstilkene.Opprinnelig postet av Limnoan

Jeg har lest om dødelige forgiftninger av rabarbrablader. Ellers har jeg nesten klart å spise meg ihjel på rabarbrastilker som guttunge selv. Stilkene inneholder mindre oksalsyre enn bladene, de inneholder mere eplesyre. Ellers hadde jeg 5 besøk + noen andre angrep av nyrestein i 2001. Jeg rører ikke rabarbra lenger. Spiste rabarbrasuppe én gang i ettertid. Men den typiske rabarbralukten takler jeg ikke etter den hendelsen. Spydde som en gris, og hadde ømme nyrer etter den forgiftningen.

Gjøkesyre og matsyre er vel helt marginale matvarer? En tar seg gjerne en smak, eller de kan gå som pynt/krydder i en rett. Det er vel sjelden en makter å spise en alvorlig dose av disse urtene. Opprinnelig postet av Limnoan

Jo det bør være noe marginalt, der en spiser ett blad en gang i blant. Slik er den harmløs, for da klarer kroppen greit å kvitte seg med kalsiumoksalaten som dannes i nyrene. Men problemet her er at den norske sopp og nyttevekstforeningen anbefaler mennesker å spise disse plantene. De lager salater m.m. av dem. Det er ikke smart i det lange løp spør du meg. Særlig ikke når en tenker på hvilken økning dette vil gi for muligheten av nyrestein. Ellers bør det jo advares om at de med nyresykdom, svake nyrer og/eller de med kun én nyre ikke spiser denslags. Ellers bør du merke deg at det er 0,54 % oksalsyre og vannløslige oksalater i rabarbrablader, men det er da opp til 1,4 i gjøk– og engsyre.


Ellers så står det i boken Dietrich Frohne og Hans Jürgen Pfänder «Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians» (2005) ISBN 0-88192-750-3 på side 302. Denne boken oppgir også kildehenvisninger på mange påstander og hendelser. Barnet som døde av å spise rabarbrablader ; [Tallquist, H. and I. Väänäen: Death of a child from oxalic acid poisoning due to eating ruharb leaves, A. Paed. Fenn. 6, 144–147 (1960).]

Ellers er det også nevnt at småsyre tilhører til de fem plantene, som i nordre og østre Tyskland, er oftest ansvarlig for forgiftninger hos storfe. [Schrader, A., O. Schulz, H. Volker und H. Puls: Aktuelle Vergiftungen durch Pflanzen bei Wiederkäuern in Nord– und Ostdeutschland. Berl. Münchn. Tierärztl. Wschr. 114 (5–6), 218–221 (2001)].

Det er også da nevnt på samme side, at mikroben i vommen til drøvtyggere bryter ned mye av oksalsyre m.m. i vommen dems, slik at de er mindre utsatt for forgiftning enn andre dyr. Noe lignende er også nevnt ang. kusehøymol ang. sau. Det er også nevnt at en gubbe lagde suppe av 500 g krusehøymol, spiste den og døde.

Jeg håper også dermed å bringe flere folk hit til forumet, prøve å få mere aktivitet her igjen.

Ja, det hadde vært strålende, håper du klarer det. Det er jo egentlig helt absurd at disse diskusjonene er på facebook og ikke her hvor de hører hjemme...hvordan skjedde det?

Hvordan det med Facebook skjedde?

Jeg tror det er så enkelt at man lett scroller over og oppdager så mye tøv at man gjerne vil bidra litt, og da baller det på seg. Det ene innlegget tar det andre, og man blir irritert og egget av svarene også, så blir det mer og mer.

Ja, det er vel sånn. Vanskelig for meg å sette meg inn i - jeg har faktisk aldri vært på facebook, aldri opprettet konto der. I begynnelsen var det bare at jeg ikke helt så poenget, men nå i de siste årene er det jo blitt et politisk statement. Jeg nekter å støtte tech-gigantene mer enn høyst nødvendig. Jeg har til og med logget meg ut av google. Det går faktisk an, og det virker like bra likevel, men nå får de mye mindre data fra meg.

"...logget meg ut av google.." - det var interessant, og noe jeg også har tenkt mye på og gjerne vil få til! Hva bruker du da på nettet for å finne/"google" informasjon? Jeg har hauger med bilder liggende i google-skya (som jeg betaler litt for) - kanskje bedre å legge dem på en ekstern disk..

Hehe tråden gikk fort i en helt annen retning enn det jeg hadde tenkt meg.

Men hva synes dere? Er denslags om ovenfor ønskelig her inne, eller er det ikke? Altså at en tar toksiner i planter og plantene selv, og sammenligner det med toksiner f.eks. plantevernmidler eller andre toksiner. For etter som desto mere jeg leser om dette, desto mere er inntrykket jeg får at vi feier skadevirkninger av en del plantetoksiner under teppet. Sammen med at vi sitter å hyler om evt. andre toksiner vi kunne få i oss, da oftest i mikroskopiske doser.

Alf-Marius, alt som kan rette opp og korrigere utbredt feilinformasjon er velkomment, uansett. Det er fremdeles en altfor utbredt misforståelse at alt som er "naturlig" er bra

Selv om du ikke får noen direkte svar eller kommentarer, blir det jo lest og registrert.

Beklager, det var ikke meningen å kapre tråden din, men du trakk det jo frem selv i en bisetning. Så til TN123 - det er en inn/utloggingsknapp oppe til høyre. Google er der ennå, og google-søk virker normalt, men du får ikke "tilpasset innhold" lenger. Du mister gmail hvis du bruker det (men det går jo an å logge seg inn igjen). Chrome-nettleseren har jeg aldri brukt, av samme grunn!, men basic nettleserfunksjon bør jo virke uansett. Kan ellers anbefale Firefox.

Trådens startemne er absolutt på sin plass her. At det også kommer hint til andre medier får vi tåle.

Det er et viktig tema at ikke alt "naturlig" er ufarlig. Tvert i mot, det som er gift for noen er mat for andre.
Tenk for eksempel på dyr som blir giftige for andre på grunn av det de spiser...
(For øvrig er ikke jeg heller på Facebook, og aner ikke hva som foregår der. Fra først av så jeg ikke behovet, og nå har det gått trass i å ikke være der.)

At det også kommer hint til andre medier får vi tåle.

(For øvrig er ikke jeg heller på Facebook, og aner ikke hva som foregår der. Fra først av så jeg ikke behovet, og nå har det gått trass i å ikke være der.)Opprinnelig postet av Limnoan

Egentlig er det den første delen av sitatet som er rettet til deg, mens resten er til flere (alle).

I Fjasboka har du noe en kan kalle "rom", hvor du ikke ser noe som skjer utenfor "rommet". Disse rommene kalles da grupper, og du finner egentlig grupper om alt mulig. Noen er veldig bra, andre er elendige. En del her vet det allerede, men jeg er da medadministrator i en Fjasbokgruppe med navn Villblomster. Villblomster har nå litt over 48 000 medlemmer, og det vil nok øke igjen mot vår og sommer. Jeg er har en rekke ganger der nevnt forumet her. Særlig når noen spør om sopp m.m., sammen med å nevne Fjasbokgruppen «Vi som liker sopp». Grunnen til at Fjasboka er så stor, er noe som DagF er inne på, at tilbakemeldinger og "likerklikk" og rekasjoner kommer på rappen.

Men jeg tror også en del av skylden er, at mange der ikke aner hvordan de oppretter konto her, eller gidder rett og slett ikke. Mange har konto i Fjasboka for å være tilgjengelig for venner m.m. Jeg er der mest p.g.a. Villblomster, noen få jeg kjenner i utlandet, og de jeg nesten ikke har kontakt med lengre.
Men bakdelen er også det at Fjasboka tar rettighetene fra deg. Altså hos gratistjenester på nettet, er det stort sett du som er produktet (les det som dataene dine) som selskapet tjener helt ville mengder med penger på. Om du poster et bilde der, har dem den fulle retten på å bortimot bruke det som de vil. Skriver du noe, blir nok det brukt også. Særlig nå i det siste, som AI/KI har tatt mer og mer over. Slik sett er f.eks. forumet her mye tryggere! Kan ikke si at jeg kjenner Torborg slik kjempegodt, men bra nok til at jeg vet at hun iallfall ikke driver med å selge data om deg. S

For med det som skjer i USA nå, gir den Tulleboka en avsmak i kjeften.
Når en ser på hvor mye okseavføring som blir spredd der. Men når det er sagt om du følger de rette instansene, kan Fjasboka også være instans for å få mye nyttig informasjon!

Jeg synes forum er best, for her er det lettere å komme med flere bilder og lenker i et svar (Fjasboka tillater kun 1 bilde i en post/kommentar, mens en trådstart/innlegg kan ha flere bilder). Ellers blir bildene lagret i et større format her enn på Fjasboka, altså en har bedre mulighet å se detaljer på bilder her enn på Fjasboka. Ellers er det også mange flere måter å formatere teksten på her, og bedre muligheter for å legge til lenker som en ønsker. Altså det er lettere å få til et ryddigere og bedre svar her enn Fjasboka.

Takk for det, Alf-Marius, jeg tror vi er nokså enige.

Jeg tror også det er på høy tid å vise forbrukermakt og aktivt boikotte Mark Zuckerberg og co. Det er nok en annen diskusjon, men det vi alle kan gjøre er ihvertfall å prøve å holde liv i dette forumet så godt vi kan.