Giftigheten av mer eller mindre giftige plantetoksiner, kontra andre stoffer.
Det har vært en del diskusjoner om hvor bra kreftkjuke er og ikke er. Ellers er også gjøksyre, engsyre m.m. oppført som trygge og spiselige planter. Men disse organismene inneholder, sammenlignet med de fleste andre, mye oksalsyre.
Så hvor farlig/giftig er oksalsyre? Jo 15–30 g er oppgitt som dødelig for en frisk voksen person.
[01] Men bare til informasjon skriver
Michael Wink i boken sin på side 335, at 5–15 g oksalsyre er dødelig for mennesker.
[08] En annen ting er at den eneste måten kroppen kvitter seg med oksalsyre, er igjennom nyrene. Her blir det da som kalsiumsaltet av oksalsyre, som heter kalsiumoksalalt. Kalsiumen her blir tatt i fra blodet, mens kalsiumoksalat er ikke løselig i vann. Dette blir felt ut i nyrene, og ved store inntak av oksalsyre, ser en nekroser (dødt vev) m.m. i nyrene. Dette kommer av at urinlederen fra
nefronene i nyrene, som reabsorberer vann (kontrollert av antidiuretisk hormon (ADH)), er ganske tynn. Slik at når relativt store krystaller kommer hit, blokkerer de denne kanalen, og nefronet dør. Dette ses særlig etter noen har drukket frostvæske (etandiol eller etylenglykol), sammen med at blodet kan gå tomt for kalsium. Noe som kan føre til at hjertet stopper. Men om krystallene er små, blir de transportert ut til nyrebekkenet og nedover i urinveiene, om en er flink til å drikke tilstrekkelig med vann. Men disse små krystallene kan også kitte seg sammen med andre krystaller i nyrebekkenet, og danne nyresteiner. I en undersøkelse av nyresteiner, som kom fra første gangs operasjon p.g.a. nyrestein, besto ca. 76 % hovedsakelig av kalsiumoksalat.
[04] Her er det jeg må innføre et element av synsing fra min side, dette er hvor tunge er disse personene? Jeg har da stort sett sagt 50–100 kg, for da har vi tall som er enkle og regne med. Men det kan også hende at dette er 40–80 eller 35–70 kg. Den dødelige dosen er basert på mennesker fra bortimot 100 år siden, og det var mest sannsynlig ikke like mye overvekt da som i dag blant befolkningen. Poenget med at jeg nevner akkurat dette, er for å få en dødelig dose pr. kg kroppsvekt. Om en forutsetter kroppsvekt på 50–100 kg blir den dødelige dosen på 300 mg/kg kroppsvekt. Dette er basert på 30 g = 30 000 mg, som en deler på 100 kg. Om vi sier 40–80 blir den dødelige dosen på 375 mg/kg kroppsvekt, og 428,47 mg/kg om vi sier kroppsvekten er 35–70. Når jeg har tidligere regnet på dette, har jeg vært lat og brukt de enkle tallene 300 mg/kg kroppsvekt.
Men kreftkjuke
Inonotus obliquus (også kalt chaga i alternativmiljøer) inneholder opp til 14 % oksalsyre og vannløslige oksalater (som f.eks. ammoniumoksalat, kaliumoksalat og natriumoksalat, eller rettere sagt ioner med 1 + ladning).
[05] Altså må vi ta den dødelige dosen, og dele den på 0,14. Altså om vi bruker 300 mg/kg, blir dette 2182,86 mg/kg kroppsvekt kreftkjuke inneholdene 14 % oksalsyre er dødelig. Ellers blir det 2678,57 mg/kg kroppsvekt om en bruker 375, og 3060,5 ved 428,47. Altså det kommer an på hvilken verdi en bruker, men den dødelige dosen blir i mellom 2182,86–3060,5 mg/kg kroppsvekt dødelig. Om du vil ha dosen i gram, deler du disse summene på 1000. Og om du vil ha verdien for deg, må du også gange med din egen kroppsvekt.
Når det kommer til engsyre, er det opp til 1,4 % oksalsyre (avrundet fra 1,391 %).
[06] Om planta har dette innholdet, kan du egentlig ta og gange kreftkjukeverdiene med 10. Mens gjøksyre inneholder 11–14 % av tørrvekten oksalsyre og/eller vannløslige oksalater.
[09] Hvis vi sier 90 % av den friske planta er vann, blir dette 1,1–1,4 % oksalsyre og/eller vannløslige oksalater.
Det er også derfor
Michael Wink har satt skadeligheten eller giftigheten av planter i følgende system:
* Ia - Ekstremt skadelig
* Ib - Høyt skadelig
* II - Moderat skadelig
* III - Litt skadelig
Her havner gjøksyre i fareklasse II.
[07] Altså for å summere opp blir den dødelige dosen av maksimalt målt innhold av oksalater, når vi bruker 300 mg/kg (50–100 kg), 375 mg/kg (40–80) og 428,47 mg/kg (35–70):
Kreftkjuke (14 %) - 2182,86 mg/kg kroppsvekt, 2678,57 mg/kg kroppsvekt og 3060,5 mg/kg kroppsvekt
Engsyre og gjøksyre (1,4 %) - 21 828,6 mg/kg kroppsvekt, 26 785,7 mg/kg kroppsvekt og 30 605,0 mg/kg kroppsvekt.
Dette kan vi da sammenligne med et nå forhatt plantevernmiddel, nemlig glyfosat. Det er noen tilfeller der personer har klart å ha i seg glyfosat, til dem har dødd. Det er et eksempel på en mann som har dødd av 1214 mg/kg kroppsvekt, en annen mann har dødd av 2143 mg/kg kroppsvekt og en kvinne har dødd av 4000 mg/kg kroppsvekt.
[02] Vi kan sammenligne dette med LD
50 (verdien der 50 % av forsøksdyrene dør) verdien av glyfosat målt på rotter, som er 4873 mg/kg kroppsvekt.
[02] Altså verdien fra rotteforsøk og denne kvinnen er ikke ekstremt ulikt hverandre.
Glyfosat er også beskyldt for å være kreftfremkallende, noe som antageligvis ikke stemmer, hvis du da ikke har hatt i deg store mengder av glyfosat. Rotteforsøk viser en svak kreftøkning ved doser på 940 mg/kg kroppsvekt hos hannrotter, og 1183 mg/kg kroppsvekt hos hunnrotter.
[03] Noe jeg har tatt meg friheten til å forenkle til 1000 mg/kg kroppsvekt. Men ellers står det som kommentar
Den høye dosen i denne studien nærmer seg eller overskrider den øvre dosen, som er anbefalt i kreftstudier. En ser så en knapt merkbar økning av krefttilfeller i øyceller (langerhanske øyer?) i bukspyttkjertelen, krefttilfeller i leverceller og krefttilfeller av C-celler i skjoldbruskkjertelen i noen tilfeller. Ingen av disse funnene var statistisk signifikante. Kreftraten blant dyr som fikk glyfosat, var innenfor raten av kontrollgruppen (de som ikke fikk glyfosat). Disse dataene er utifra syv år med laboratorieundersøkelser. U.S. Environmental Protection Agency (US EPA) konkluderte med at krefttilfellene hadde ikke noe med hvem av dyrene som fikk glyfosat eller ikke.
Reveal hidden contentThe high dose in this study approaches or exceeds the limit dose recommended for carcinogenicity studies. Slight increases in pancreatic islet cell adenomas, hepatocellular adenomas, and thyroid C-cell adenomas were observed in some cases. None of these findings were statistically significant. The incidence of tumors was within the range of historical controls (historical control data from seven years of laboratory research) for the evaluated tumor types in this study. The U.S. EPA concluded the tumors were not treatment-related. Altså for å summere, dør rundt regnet normalt mennesker av 2–4 g/kg kroppsvekt av ren glyfosat, mens mennesker dør normalt av 2–3 g/kg kroppsvekt av kreftkjuke på 14 % oksalater, og mennesker dør normalt av 20–30 g/kg kroppsvekt av gjøk– og engsyre på 1,4 % oksalater.
Altså kreftkjuke på 14 % oksalater er like giftig eller vel så giftig som ren glyfosat. Mens eng– og gjøksyre på 1,4 % vannløslig oksalat blir da som 10–13,33 % glyfosatløsning. Da kan en ha i bakhodet at den sterkeste Roundup en fikk
kjøpt uten plantevernsertifikat i de senere årene, var på 11,3 % glyfosat, mens den sterkeste Roundupen du får kjøpt med plantevernsertifikat ligger på ca. 56 %.
Ellers er den maksimale grenseverdien, når det kommer til innhold av glyfosat på 20 mg/kg vare (bygg, havre, durra, solsikkefrø og soyabønner). Noe som blir 0,002 %.[01] -
Giftighet oksalsyre[02] -
Giftighet glyfosat[03] -
Glyphosate Technical Fact Sheet[04] -
Prince Singh og ko «Stone composition among first-time symptomatic kidney stone formers in the community» (Oktober 2015) doi=10.1016/j.mayocp.2015.07.016[05] -
Ohyun Kwon og ko «Chaga mushroom-induced oxalate nephropathy that clinically manifested as nephrotic syndrome A case report» (Februar 2022) doi=10.1097/md.0000000000028997[06] -
Jema Tuazon-Nartea og ko «Investigation of Oxalate Levels in Sorrel Plant Parts and Sorrel-Based Products». (2013) doi=10.4236/fns.2013.48109[07] -
Michael Wink «Mode of action and toxicology of plant toxins and poisonous plants» (2010)[07] - Michael Wink og Ben-Erik van Wyk «Mind-altering and poisonus plants of the world» (2008) ISBN 978-0-88192-952-2
[08] -
Helena Šircelj og ko «Antioxidants in spring leaves of Oxalis acetosella L.» (2010) doi=10.1016/j.foodchem.2010.04.042