Hei!
Lurer på en ting til:
Hvorfor er NaH ionebinding?

NaH er natriumhydrid, og består av Na+ og H- ioner. De har ulike ladninger, og bindes derfor sammen av ionebinding.

Vanligere er NaOH (natriumhydroksid, eller natronlut). Dette er et salt, som består av ionene Na+ og OH- Siden de har motsatt ladning, tiltrekkes de og danner et fast stoff. Tiltrekkingen (bindingen) kalles ionebinding, som er en sterk binding. Men om du legger det i vann, vil vannmolekylene "omringe" ionene slik at det blir oppløst.

Var det noe hjelp i dette, og i svaret du fikk om van der Waals-bindinger? (Egentlig er dette et forum om biologi, så du bør ikke starte alt for mange emner med småspørsmål i kjemi.)


Erik

Utfra forklaringen over (som forøvrig er riktig), kunne like gjerne NaH vært bundet sammen med elektronparbindinger, men siden H trekker mer på elektronet i Nas ytterste skall, hopper dette over fra Na (som blir positivt ladd) til H (som blir negativt). Kraften et stoff trekker i elektroner med kalles elektroneativitet, og når forskjellen mellom to stoffers el-neg blir større en 1,7, vil bindingene mellom dem bli ionebindinger (forskjeller mindre enn dette, gir el-par-b).

Jeg er litt usikker på om jeg ville betegne NaOH som et salt. Prinsipielt er det kanskje det i og med at Na+ er kationet og OH- anionet, men da kan man jo godt kalle HCl et salt av hydrogen og klor, der H+ er kationet og Cl- anionet. Mulig at Eriks har rett i henhold til moderne terminologi, men jeg reagerer litt når en klassisk base som natronlut NaOH blir et salt. Ett Mol NaOH og ett Mol HCl gir jo derimot ordentlig salt NaCl - ikke sant? Jeg er fullt klar over at ulike salter kan ha sure eller basiske egenskaper, og at det fins gradsforskjeller fra reine baser til reine syrer.



Eskapisme under eksamensrettinga!

Hvis vi er enige om definisjonen på salt: "et stoff som i fast form er bygd opp av ioner i krystallgittere", tror jeg det er greit å kalle NaOH et salt.

Vivi Rignes skriver i sin bok om kjemisk nomenklatur (1996): "Hvis kationene er H3O+ eller H+, er imidlertid stoffet en syre. Hvis anionene er O2- eller OH-, er saltet et basisk salt."

Jeg vet ikke om vi skal tolke dette slik at HCl ikke er et salt, mens NaOH er det (bortsett fra at HCl er en gass i romtemperatur, mens NaOH er fast stoff).

Erik

Hvis Vivi Ringnes (ikke Rignes) mener det, får jeg bøye meg for autoriteten og definisjonen. For dette er jo egentlig et definisjonsspørsmål. Men jeg foretrekker NaCl i egget og ikke NaOH - du er enig med meg i det?

Men er ikke faste syrer, fosforsyre f.eks. bygd opp av ioner i krystallgittere?

Ringnes, ja. Enig i at bordsalt er bedre enn natronlut på egget, ja. Det eneste jeg har å støtte meg til i Ringnes bok, er setningen: "hvis kationene er H3O+ eller H+, er imidlertid stoffet en syre". Hun kaller det altså ikke salt her, i motsetning til hvis anionene er OH-, da er saltet et basisk salt.

Det blir som sagt et definisjonsspørsmål, og kanskje ikke verdens viktigste heller. Men eksapisme-tegningen din var strålende!

Erik