Detter det ned soppsporer fra hele verden i norge?

Hvor høyt opp (retning verdensrommet) kan sporer komme? Kommer alt ned igjen?

Er det andre faktorer en ugunstig miljø og bedre tilpassede lokale arter som gjør det vanskelig for "fremmede" sopp og etablere seg her?

Er alle/de fleste, sopp og bakterie nisjer opptatt på en noe annen måte enn for planter/dyr?

Kan en dyrke f.eks Shiitake utendørs i norge uten å bry seg?

Ja, det detter soppsporer fra hele verden over Norge. Men passer ikke miljøet, spirer de ikke. Dessuten er det konkurranse fra andre sopper.

Ja, soppsporer er observert i stratosfæren, men ozon, UV, kosmisk stråling og tørke har nok drept dem.

Hvis du tenker på andre faktorer enn ugunstig miljø, er det konkurranse.

Spørsmålet ditt om nisjer er uklart. Om det er noen forskjell på nisjene til sopp kontra andre organismer, er jo svaret ja, fordi sopp okkuperer mange andre slags nisjer: mykorrhiza, lav, diverse råte osv.

Om shiitake rett spørsmålet til Sopp- og nettevekstforum: http://www.soppognyttevekster.no/forum/forum.asp?FORUM_ID=42 Her er det kompetente folk som kan svare. Forresten shiitake med liten s, Norge med stor N!

Klaus

lurte ikke på om man kan dyrke shiitake i norge, men om den da kunne
bli en innført art som skapte kaos, slik enkelte innførte planter og dyr har blitt. Eller om det er utenklig med sopp.

Nisjer; innføring av fremmede planter dyr i et økosystem kan skape problemer. Siden soppsporene spres over hele verden betyr det at soppnisjene i større grad er balansert globalt(i forhold jordas artsmangfold), mens dyre og plante nisjene for det meste er balansert mere lokalt (mellom de artene som kan komme dit naturlig).
Kansje spørsmålet er uten mening.

Å dyrke shiitake på friland eller ute i skogen, er etter min mening å gamble med det biologiske mangfoldet. Vi vet jo aldri når en art går over fra å være en kuriositet eller nyttig til å bli et problem. Jeg ville iallfall ikke tilrå dette. Poenget er imidlertid om vårt klima er varmt/fuktig nok for shiitake.

Vi har noen stygge eksempler på problemarter blant soppene. Det mest aktuelle er jo almesjuke Ophiostoma novo-ulmi som er kommet inn med infisert almetømmer. Den er jo blitt et formidabelt problem. Andre eksempler er potettørråte som skapte hungersnød i Irland på midten av 1800-tallet og som forandret Vestens historie (irsk innvandring til USA osv.). Krepsepest nok et eksempel. Tummelsjuke på fisk kan være et problem. (NB! De tre siste organismene hører formelt ikke til soppriket, sjøl om de behandles av mykologer. Potettørråte og krepsepest er nærmest brunalger uten klorofyll, tummelsjuke nærmest et primitivt dyr.)

Klaus

Hørte nylig om et par andre eksempler: honningsopp som dreper trær for fote i Australia, og vår rødlisteart urskogskjuke som er dødelig for det japanske bartreet Cryptomeria, og blitt et problem der.
Konklusjonen må være at selv om soppsporer kan spres vidt omkring, så fungerer biogeografien hos sopp såpass likt de fleste andre organismer at heller ikke soppene som regel har fylt opp sitt globale potensiale areal til randen, og dermed er problematikken rundt invasjonsarter også aktuell for sopp.